Her kan du lese talen:
Til ungdommen
Kjære konfirmanter og foreldre
Gratulerer med dagen og konfirmasjonen.
Da er dagen her. Dagen da dere som er konfirmanter mener dere er voksne og dere som foreldre tviholder på at de fortsatt er barn – i hvert fall ikke mer enn ungdommer.
Verden er stor, farene er mange. Da er det godt å kunne tviholde på barna litt til – er vi sikre på at de har fått med all den ballast de trenger for å være ”gangs mennesker”. Har vi som foreldre satt barna våre i stand til å møte livet på en god måte og ta i bruk alle mulighetene som finnes?
Dere som er ungdommer mener nok at foreldrene har styrt og bestemt lenge nok. Men ha tålmodighet med dem – de gjør det de mener er best for dere. Ta det med ro og nyt ungdomstida – dere blir tidsnok voksne og må forholde dere til den ”ordentlige” voksenverden.
Jeg har tenkt å benytte anledningen i dag til å snakke om engasjement, om toleranse om mangfold, om menneskeverd og om fred.
Det er stikkord for hva jeg mener er viktig for ungdommen, men også for oss voksne. Det er stikkord som sier at likegyldighet og passivitet skal vi holde oss langt unna. Vi må alle bidra til å få et godt samfunn. Og vi må selv bidra til å skape ei god framtid.
Likegyldighet og passivitet er den største trusselen mot frihet og demokrati.
I 1936 skrev Nordal Grieg det kjente diktet ”Til ungdommen”. I dette diktet er hovedbudskapet det samme som jeg skal snakke om. Det handler også om engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og selvfølgelig så handler det om fred og frihet.
Det sier at vi må engasjere oss! Vi må bry oss! Vi må kjempe for den sak eller de saker vi tror på. Likegyldighet er det samme som å passivt godta alt som skjer. Likegyldighet er farlig – vi har en forpliktelse til å engasjere oss.
I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye engasjert ungdom – og vi lar ungdommen bli hørt og ungdom har innflytelse.
Når jeg sier at dere som er ungdommer må engasjere dere, så mener jeg ikke at dere nødvendigvis må bli med i en politisk ungdomsorganisasjon – selv om jeg som er politiker selvfølgelig synes at det er en god ide.
Men jeg mener også at dere kan engasjere dere gjennom 4H, gjennom speideren, gjennom idretter, gjennom korpsbevegelsen. Meld dere inn i Natur og Ungdom, i Motorførernes Avholdsforbunds ungdom, Amnesty, Røde Kors eller en annen organisasjon som holder på med noe dere er interessert i eller brenner for.
Alle ungdomsorganisasjonene i Nord-Trøndelag er med i Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd, NTBUR. NTBUR og fylkesrådet arrangerer hver år i september ”Ungdomskonferansen”, der ungdom fra hele fylket og politikere møtes for å diskutere framtida.
Ungdommene formere krav til oss politikere – krav som vi må redegjøre for på konferansen året etter hvordan vi har innfridd.
Og kravene, innspillene fra ungdomskonferansen blir i stor grad innfridd! Vi har fått ungdomskort for kollektivtransport, kulturkortet Plænti for ungdom, bussrutene er blitt mer tilpasset behovet, elever i videregående skole kan ta den bussen som passer best når de skal hjem og må ikke, som før, vente på en bestemt rute.
Vi har innført sitteplasser til alle i skolebussene – og fra høsten av skal det være setebelte i alle skolebussene.
Ungdomskonferansen er, som sagt, i september og den er åpen for alle som vil delta. Følg med i avisen og meld dere på, dere også. Jeg garanterer at dere vil få en positiv opplevelse.
Nå er dette ungdomsengasjementet også overført til kommunene – og alle kommunene i fylket skal ha egne barne- og ungdomsråd. Det var hovedbudskapet fra siste ungdomskonferanse. Og ordførerne forpliktet seg til å følge opp. Også her på Inderøya. Og så vidt jeg vet er man allerede i full gang med å engasjere ungdom her i kommunen.
Så oppfordringa blir: engasjer dere – dere har alle muligheter til å få stor innflytelse på hva som skal skje i deres egen kommune!
For vi mener det er viktig at ungdom er med å skape det Nord-Trøndelag som dere vil ha i framtida. Vi må vite hva dere mener for det er dere som skal bo her i framtida. Og vi vil det skal være plass for alle i kommunene våre.
På ungdomskonferansen for to år siden stilte bl.a. Håvard Kalseth fra Inderøya opp og fortalte sin historie. Sammen med flere homofile nordtrøndere fortalte han om hvor vanskelig det kan være å bli tolerert og inkludert når man er litt annerledes enn oss andre. De påpekte at TOLERANSE, det å respektere og tillate annerledeshet, er en viktig egenskap og en viktig forutsetning for at ungdom vil velge å bo i Nord-Trøndelag i framtida.
Det resulterte i at ungdomskonferansen foreslo at vi skulle ha en ekstra satsing for å øke toleransen i fylket. Og det har vi nå jobbet med i snart to år, gjennom satsingen ”Toleranse Nord-Trøndelag” og gjennom et nært samarbeid met MOT. Bl.a. så er alle de videregående skolene i fylket MOT-skoler.
Jeg mener at vi kan måle kvaliteten på et samfunn på hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel. Og da blir spørsmålet til dere her på Inderøya: hvor stor er homseindeksen her?
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning.
Også Nordal Grieg i ”Til ungdommen” mente at forsvaret av menneskeverdet det helt sentrale spørsmålet.
Troen på at alle mennesker er like mye verdt, uansett hudfarge, religion, kjønn, funksjonsevne eller seksuell legning, er grunnlaget for toleransen. Og det skulle da bare mangle om det ikke er slik at ALLE mennesker har samme verdi.
Vi kjenner fra historien teoriene fra 2.verdenskrig om at en menneskerase var overlegen andre. Og vi kjenner tragediene fra den gang. Tragediene fra konsentrasjonsleirene, da jødene ble forsøkt utryddet fordi teorien var at de tilhørte en rase som herrefolket ikke mente hadde verdi.
Når vi nå i 2009 besøker Falstad og får historien gjenfortalt derfra, fra en plass som ligger bare noen få mil herfra, så blir det nært og det blir skremmende.
Der var det krigsfanger fra Russland, fra Serbia, fra Polen som fikk gjennomgå. Men de også på samme bakgrunn som jødene: teorien om at en menneskerase er overlegen andre.
Vi kjenner også den nærere historien fra Sør-Afrika. Der var det apartheid-regime helt fram til 1990. Da var gjennomgangstonen at den svarte befolkninga var underlegen den hvite – dette er ikke mer enn 20 år siden.
Og vi har alle hørt om Nelson Mandela som satt fengslet på Robben Island i 27 år fordi han kjempet for menneskeverdet og for toleranse.
I 1936 da Nordal Grieg skrev ”Til ungdommen” gjorde han det med bakgrunn i de truslene han så fra nazismen, men det er like relevant i dag i forhold til rasisme og nazisme.
Nordal Grieg var opptatt av at vi skal, og må, fokusere på menneskeverdet. I diktet sier han dette om hvor mye vi må engasjere oss for menneskeverdet: ”Dø om du må – men: øk det og styrk det”.
Denne setningen er en jeg synes vi alle skal legge oss på minnet. Den har like stor relevans i dag når vi opplever store diskusjoner om asylpolitikk, om asylmottak og om vi i det hele tatt skal ta i mot mennesker i nød.
La oss i hvert fall ha et felles budskap som utgangspunkt for en slik debatt:
alle mennesker er like mye verdt – og vi vil bidra til å styrke menneskeverdet.
Da blir fort spørsmålet: styrker vi menneskeverdet best ved å ta imot mennesker som har flyktet fra sitt eget land på grunn av krig og konflikter – eller styrker vi menneskeverdet ved å avvise dem?
I den siste utgaven av Redd Barna Magasinet kan vi lese om barn i Uganda som aldri har opplevd fred.
Francesca på 15 år sier:
”Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred”.
Vi kan lese om Kongos glemte barn, om Paul på 12 år som sier:
”Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet.
Jeg kunne drepe, jeg følte ingenting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp.
Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder”.
Dette er dagliglivet til mange barn i krigsområder – dette må være noe det er verdt å engasjere seg i!
For å skape fred må det til engasjement og det trengs dialog.
Fred skapes ikke ved å kun snakke med sine venner. Fred skapes også ved å snakke med sine fiender.
Fred skapes ikke alene ved å forhandle og signere avtaler. For å skape varig fred må det også skapes rettferdighet, og menneskerettighetene må respekteres.
Dersom vanlige folk ikke merker at livet blir bedre, vil aldri fred kunne bygges.
Dersom vanlige folk ikke føler de har fått frihet, vil aldri fred kunne bygges.
Fred bygges ved å skape vinnere på begge sider av en konflikt.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom 15 år gamle Fransesca fra Uganda skal få oppleve fred.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom Paul på 12 år skal se igjen foreldrene sine og slippe å være barnesoldat i Kongo.
I diskusjonene her hjemme om innvandrere og asylsøkere, om asylmottak, om bosetting av flyktninger, så opplever jeg ofte at den største utfordringa er redselen – redselen for det ukjente.
Det er menneskelig å være redd for det som er ukjent. Og for mange av oss er det skremmende med mennesker fra helt andre verdensdeler, med en annen hudfarge og språk – og en historie med krig og forfølgelse.
Så det viktigste bidraget vi kan gi i denne sammenheng er å bli kjent med menneskene bak debattene, menneskene bak samlebegrepet flyktninger og innvandrere. Da vil vi fort finne ut at de er mennesker med ønske om trygghet, fred og med drømmer for framtida.
Hvis vi alle blir kjent med minst et av disse menneskene er jeg sikker på at diskusjonen fort blir annerledes.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å reklamere for Rød Kors Flyktningeguide – det er et fantastisk tiltak. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som flyktningeguide. Du får en unik mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, med sine historier og sine drømmer.
Selv har jeg hatt gleden av å være flyktningeguide i to omganger og det er jeg takknemlig for. Jeg er sikker på at jeg hadde minst like stor nytte og glede av det som de jeg var guide for.
Når vi blir kjent med menneskene så merker vi at engasjementet bare kommer – ønsket om å engasjere seg for at disse menneskene, som har flyktet fra krig og forfølgelse og med et brennende ønske om en dag å kunne reise hjem igjen, skal bli godt mottatt og få et godt liv.
Og det skaper et engasjement til å bidra til at de kan oppnå det de vil aller mest: nemlig vende tilbake til et land uten krig.
Ser vi sammenhengen? Engasjement skaper toleranse – toleranse bidrar til mangfold – mangfold bidrar til forståelse for menneskeverdet – forståelse for menneskeverdet bidrar til fred.
Det blir ingen fred uten engasjement – og det blir heller ikke resultater på andre områder uten engasjement.
Jeg har hatt hovedfokus på at ungdommen må engasjere seg, men det gjelder i like stor grad dere som er voksne. Vi kan ikke kreve noe av våre barn og ungdommer som vi ikke gjør selv.
Helt til slutt vil jeg gjerne si at selv om det ble mye alvor i denne tale – og selv om noen nok kan oppfatte den som moraliserende, så er det også et annet budskap jeg synes det er viktig å få fram til dere konfirmanter: Ja dere skal selvfølgelig engasjere dere, men dere skal også leve livet:
Ha det gøy, vær litt tullete, prøv nye ting, gjør feil, lær av feilene – nyt livet og nyt ungdomstida!
Og for å si det med Nordal Grieg og ”Til ungdommen”.
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Nok en gang : gratulerer med dagen – og takk for oppmerksomheten!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar