onsdag 27. mai 2009

Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!

Jeg mener at kvaliteten på et samfunn kan måles i hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel.
Spørsmålet vi alle bør stille oss er: hvor stor er homseindeksen i min kommune eller på plassen der jeg bor?
I Namsos har LLH(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) gjennomført en lokal oppblomstringskampanje og etablert nettverk for skeive i byen. Dette har fungert godt og vært positivt for homofile og lesbiske - og gjør at de står fram med sin legning og øker livskvaliteten. Dette kan videre føre til at skeiv ungdom fra Namsos velger å bli i byen istedet for å flytte. Det er et paradoks at vi treffer flere homser og lesber fra Namsos i Trondheim og Oslo enn de som vi treffer i Namsos. Slike nettverk som det som er etablert vil kunne forhindre at dette også er bildet i framtida.
Det er derfor positivt at LLH i Trøndelag nå vil videreføre arbeidet som er gjort i Namsos til øvrige byer og tettsteder i Nord-Trøndelag og derfor er jeg som fylkesråd positivt innstilt til å bidra med penger til dette arbeidet.
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning. Og vi må legge til rette for at alle føler seg velkomne og aksepterte i sine egne nærmiljø.
Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!

Saken til fylkesrådet finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09117.htm

Tidliger omtale i Trønder Avisa finner du her :
http://www.t-a.no/nyheter/article74125.ece

onsdag 20. mai 2009

Reis til Leka!

18.mai var jeg på bedriftsbesøk på Leka. Jeg var bla. på besøk hos reiselivsbedrifter.
Leka er en vakker øy med en spesiell geologi og spesiell natur. Den er vakker og eksotisk. Jeg er sikker på at Leka har store muligheter når det gjelder reiseliv og arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til denne næringa.
Utfordringa for reiselivsnæringa på Leka er den samme som den er i andre deler av distriktsnorge: markedsføring og samarbeid.
For å få turister til Leka så må turistene vite om at Leka eksisterer. Spesielt når det gjelder fisketurisme har noen av aktørene lyktes veldig godt. Leka camping er et eksempel på at man kan lykkes selv i små kommuner. Der er de i disse dager i ferd med å ta i bruk tre helt nye, høystandard hytter. Og de melder om god interesse og lyse utsikter for sesongen.
Jeg tror likevel at Leka bør tenke på hvordan de skal få reiselivsaktørene til å samarbeide om utvikling av reiselivsnæringa og markedsføring av øya. Alle har felles interesse av at det kommer flere tilreisende til Leka – og da bør alle bidra til at det skjer.
Jeg lovte ut at vi fra fylkeskommunen selvfølgelig vil stille opp i en slik sammenheng – og det skal vi gjøre!
Vi har mange vakre reisemål i Nord-Trøndelag, Leka er et av disse og Leka er vel verdt et besøk!

fredag 15. mai 2009

Jippi for revidert budsjett - næring og arbeid!

Jeg har nettopp lest gjennom revidert nasjonalbudsjett - og er godt fornøyd! Jeg må innrømme at jeg er spesielt opptatt av arbeidsplasser og næringsutvikling. Og jeg er spesielt opptatt av tiltak som er bra for oss i distriktene - og dermed oss i Nord-Trøndelag. Og her kommer tiltak og forslag på løpende bånd som er positive for oss:
  • for de som er arbeidsledige blir antall tiltaksplasser økt til omlag 5000 tiltaksplasser fram til utgangen av året
  • for å gjøre det lettere å holde på arbeidskraft i en vanskelig periode - og for å holde arbeidstakerne knyttet til bedriften og sysselsatt så foreslås det endringer som gjør det lettere å fordele permitteringer, helt eller delvis, på flere arbeidstakere, over lengre tidsrom. Dette er viktige tiltak for bedrifter som feks Aker Verdal.
  • Innovasjon Norge får 1 milliard ekstra til lavrisikolån. Dette er viktig for bedrifter i Nord-Trøndelag som sliter med å få bankene til å stille opp og finansiere i en overgangsperiode fram til finanskrisen er over
  • Innovasjon Norge får 500 millioner ekstra til innovasjonslån. Dette er ei ordning direkte innretta for å skape nye arbeidsplasser og det er viktig å tenke framover og tenke næringsutvikling, spesielt i nedgangstider.
  • det kommer mer penger til investeringer i landbruket
  • det kommr mer penger til fiskerinæringa til føringstilskudd og markedsføringstiltak. Dette er kjempeviktig for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringa hvor det er vanskelig å få avsetning på bla. torsk.

Summa summarum så sier jeg jippi! så langt. Vi er godt i gang og skal presse på etterhvert for å få på plass flere tiltak som er viktige for oss og vårt næringsliv.

onsdag 13. mai 2009

Framtida for torskeoppdrett må sikres!


I dag har jeg vært på besøk i Ytre Namdal. Vi har vært hos Nils Williksen AS i Vikna som driver med havbruk, fiskemottak, slakteri og videreforedling av fisk.

Det er imponerende å se hvor langt fremme, også i norsk sammenheng, oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag er. De er ledende i landet både på lønnsomhet, fiskehelse - og de er flinke til å samarbeide for å løse felles utfordringer. Det går så det suser med den delen av oppdrettsnæringa som driver med lakseoppdrett, mens andre deler av havbruksnæringa sliter. Dette gjelder både torskeoppdrett og blåskjell.

Jeg er spesielt bekymret for framtida for torskeoppdrett i Nord-Trøndelag. Vi har flinke og framtidsretta bedrifter som driver innen næringa. Også disse er blant de beste i landet. De har bidratt til å utvikle torskeoppdrett slik at det i løpet av kort tid har alle forutsetninger for å bli ei lønnsom og bærekraftig næring og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i fylket vårt. Men det betyr at de må få hjelp over den kneika som finanskrisen har bidratt til at de er i. Derfor må det offentlige virkemiddelapparatet kjenne sin besøkelsestid og stille opp for torskeoppdretterne i ei vanskelig tid. Dette vil være i tråd både med nasjonale målsettinger og målsettinger vi har her i Trøndelag.


For å utvikle lønnsomme arbeidsplasser i distriktsnorge er vi avhengige av å ha en aktiv næringspolitikk og et offentlig virkemiddelapparat som stiller opp - også i trangere tider. Torskeoppdrett kan bli den nye, store næringa på kysten. Og vi i Nord-Trøndelag må være med!

lørdag 9. mai 2009

Arbeid til alle

Dette innlegget er skrevet til "Stjørdalsnytt"

Vi har nettopp lagt bak oss 1.mai. Hovedparolen for 1.mai i år var ”Arbeid til alle”. Etter flere år med lav arbeidsledighet både i Norge og i Nord-Trøndelag opplever vi nå at stadig flere blir arbeidsledige
Dette skyldes finanskrisen. Vi ser hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig. Krisen har nådd alle kontinenter og den har dramatiske konsekvenser for nasjoner, bedrifter, enkeltmennesker.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer 1. Fordi vi vet at arbeidsledighet ikke bare er tall og statistikk. Derfor setter vi inn kraftige virkemidler for å redusere konsekvensene av den her hjemme.
Vi er brutalt blitt minnet om hvor liten verden er. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at nordtrøndere blir arbeidsledige. Vi ser at tilbakeslag på ett kontinent skaper arbeidsledighet på et annet. Bankkrise i ett land gir konkurser i et annet.
Og alt dette skyldes avregulering av markedet og troen på de frie markedskreftene.
Opp gjennom historien har vi sett mange eksempler på at markedskreftene skaper svinginger og økonomiske bobler som påfører samfunnet og økonomien store tap.
Arbeiderpartiet mener at markedet må styres. Det er fellesskapet, ikke markedet, som må sette grensene.
Nå ser vi at arbeidsledigheten stiger på grunn av manglende styring av markedet. Arbeiderpartiet vil sette inn massive tiltak for å unngå en varig økning i ledigheten. Og vi er i gang. Regjeringen allerede satt inn omfattende tiltak. Det startet i statsbudsjettet i fjor høst. Norges Bank hat satt rentene betydelig ned og det er blitt fulgt opp med en lang rekke tiltakspakker far regjeringa. Vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i Europa. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi bruke mye ekstra penger i dårlige tider.
Dette ser vi også virkningene av i Nord-Trøndelag. Det har kommet mer penger til veg og jernbane. Mange av disse pengene går til prosjekter i Stjørdal. Dette gjelder både ny rundkjøring på E14 og krabbefelt på E6 i Svemarka. Kommunene har fått mer penger for å utføre vedlikehold på skoler og barnehager.
Kampen mot arbeidsledigheten og virkningene av finanskrisen vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover. Målet til Arbeiderpartiet er at Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land.
Kampen mot arbeidsledigheten er vår hovedsak og vi vil sette i verk tiltak slik at vi kommer ut av krisen med den laveste ledigheten i Europa!
Arbeiderpartiet har valgt rettferdighet og fellesskap framfor skattelette og privatisering.
Høstens valg handler om samfunnsutviklingen i Norge. Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring. Og finanskrisen har gitt oss dyrkjøpt lærdom om hva mangel på politisk styring fører til. Vi trenger vi mer fellesskap, ikke mindre. Vi må styrke velferden, ikke svekke den. Arbeid til alle er jobb nr. 1 for Arbeiderpartiet.

søndag 3. mai 2009

Engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred

2.mai hadde jeg gleden av å få holde tale til ungdommene ved humanistisk konfirmasjon i Inderøy. Da brukte jeg anledningen til å snakke om temaer jeg mener er viktige for dagens unge: engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred.
Her kan du lese talen:

Til ungdommen


Kjære konfirmanter og foreldre

Gratulerer med dagen og konfirmasjonen.
Da er dagen her. Dagen da dere som er konfirmanter mener dere er voksne og dere som foreldre tviholder på at de fortsatt er barn – i hvert fall ikke mer enn ungdommer.
Verden er stor, farene er mange. Da er det godt å kunne tviholde på barna litt til – er vi sikre på at de har fått med all den ballast de trenger for å være ”gangs mennesker”. Har vi som foreldre satt barna våre i stand til å møte livet på en god måte og ta i bruk alle mulighetene som finnes?
Dere som er ungdommer mener nok at foreldrene har styrt og bestemt lenge nok. Men ha tålmodighet med dem – de gjør det de mener er best for dere. Ta det med ro og nyt ungdomstida – dere blir tidsnok voksne og må forholde dere til den ”ordentlige” voksenverden.

Jeg har tenkt å benytte anledningen i dag til å snakke om engasjement, om toleranse om mangfold, om menneskeverd og om fred.
Det er stikkord for hva jeg mener er viktig for ungdommen, men også for oss voksne. Det er stikkord som sier at likegyldighet og passivitet skal vi holde oss langt unna. Vi må alle bidra til å få et godt samfunn. Og vi må selv bidra til å skape ei god framtid.
Likegyldighet og passivitet er den største trusselen mot frihet og demokrati.

I 1936 skrev Nordal Grieg det kjente diktet ”Til ungdommen”. I dette diktet er hovedbudskapet det samme som jeg skal snakke om. Det handler også om engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og selvfølgelig så handler det om fred og frihet.
Det sier at vi må engasjere oss! Vi må bry oss! Vi må kjempe for den sak eller de saker vi tror på. Likegyldighet er det samme som å passivt godta alt som skjer. Likegyldighet er farlig – vi har en forpliktelse til å engasjere oss.
I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye engasjert ungdom – og vi lar ungdommen bli hørt og ungdom har innflytelse.
Når jeg sier at dere som er ungdommer må engasjere dere, så mener jeg ikke at dere nødvendigvis må bli med i en politisk ungdomsorganisasjon – selv om jeg som er politiker selvfølgelig synes at det er en god ide.
Men jeg mener også at dere kan engasjere dere gjennom 4H, gjennom speideren, gjennom idretter, gjennom korpsbevegelsen. Meld dere inn i Natur og Ungdom, i Motorførernes Avholdsforbunds ungdom, Amnesty, Røde Kors eller en annen organisasjon som holder på med noe dere er interessert i eller brenner for.

Alle ungdomsorganisasjonene i Nord-Trøndelag er med i Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd, NTBUR. NTBUR og fylkesrådet arrangerer hver år i september ”Ungdomskonferansen”, der ungdom fra hele fylket og politikere møtes for å diskutere framtida.
Ungdommene formere krav til oss politikere – krav som vi må redegjøre for på konferansen året etter hvordan vi har innfridd.
Og kravene, innspillene fra ungdomskonferansen blir i stor grad innfridd! Vi har fått ungdomskort for kollektivtransport, kulturkortet Plænti for ungdom, bussrutene er blitt mer tilpasset behovet, elever i videregående skole kan ta den bussen som passer best når de skal hjem og må ikke, som før, vente på en bestemt rute.
Vi har innført sitteplasser til alle i skolebussene – og fra høsten av skal det være setebelte i alle skolebussene.
Ungdomskonferansen er, som sagt, i september og den er åpen for alle som vil delta. Følg med i avisen og meld dere på, dere også. Jeg garanterer at dere vil få en positiv opplevelse.

Nå er dette ungdomsengasjementet også overført til kommunene – og alle kommunene i fylket skal ha egne barne- og ungdomsråd. Det var hovedbudskapet fra siste ungdomskonferanse. Og ordførerne forpliktet seg til å følge opp. Også her på Inderøya. Og så vidt jeg vet er man allerede i full gang med å engasjere ungdom her i kommunen.
Så oppfordringa blir: engasjer dere – dere har alle muligheter til å få stor innflytelse på hva som skal skje i deres egen kommune!
For vi mener det er viktig at ungdom er med å skape det Nord-Trøndelag som dere vil ha i framtida. Vi må vite hva dere mener for det er dere som skal bo her i framtida. Og vi vil det skal være plass for alle i kommunene våre.
På ungdomskonferansen for to år siden stilte bl.a. Håvard Kalseth fra Inderøya opp og fortalte sin historie. Sammen med flere homofile nordtrøndere fortalte han om hvor vanskelig det kan være å bli tolerert og inkludert når man er litt annerledes enn oss andre. De påpekte at TOLERANSE, det å respektere og tillate annerledeshet, er en viktig egenskap og en viktig forutsetning for at ungdom vil velge å bo i Nord-Trøndelag i framtida.
Det resulterte i at ungdomskonferansen foreslo at vi skulle ha en ekstra satsing for å øke toleransen i fylket. Og det har vi nå jobbet med i snart to år, gjennom satsingen ”Toleranse Nord-Trøndelag” og gjennom et nært samarbeid met MOT. Bl.a. så er alle de videregående skolene i fylket MOT-skoler.

Jeg mener at vi kan måle kvaliteten på et samfunn på hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel. Og da blir spørsmålet til dere her på Inderøya: hvor stor er homseindeksen her?
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning.
Også Nordal Grieg i ”Til ungdommen” mente at forsvaret av menneskeverdet det helt sentrale spørsmålet.
Troen på at alle mennesker er like mye verdt, uansett hudfarge, religion, kjønn, funksjonsevne eller seksuell legning, er grunnlaget for toleransen. Og det skulle da bare mangle om det ikke er slik at ALLE mennesker har samme verdi.

Vi kjenner fra historien teoriene fra 2.verdenskrig om at en menneskerase var overlegen andre. Og vi kjenner tragediene fra den gang. Tragediene fra konsentrasjonsleirene, da jødene ble forsøkt utryddet fordi teorien var at de tilhørte en rase som herrefolket ikke mente hadde verdi.
Når vi nå i 2009 besøker Falstad og får historien gjenfortalt derfra, fra en plass som ligger bare noen få mil herfra, så blir det nært og det blir skremmende.
Der var det krigsfanger fra Russland, fra Serbia, fra Polen som fikk gjennomgå. Men de også på samme bakgrunn som jødene: teorien om at en menneskerase er overlegen andre.
Vi kjenner også den nærere historien fra Sør-Afrika. Der var det apartheid-regime helt fram til 1990. Da var gjennomgangstonen at den svarte befolkninga var underlegen den hvite – dette er ikke mer enn 20 år siden.
Og vi har alle hørt om Nelson Mandela som satt fengslet på Robben Island i 27 år fordi han kjempet for menneskeverdet og for toleranse.
I 1936 da Nordal Grieg skrev ”Til ungdommen” gjorde han det med bakgrunn i de truslene han så fra nazismen, men det er like relevant i dag i forhold til rasisme og nazisme.
Nordal Grieg var opptatt av at vi skal, og må, fokusere på menneskeverdet. I diktet sier han dette om hvor mye vi må engasjere oss for menneskeverdet: ”Dø om du må – men: øk det og styrk det”.
Denne setningen er en jeg synes vi alle skal legge oss på minnet. Den har like stor relevans i dag når vi opplever store diskusjoner om asylpolitikk, om asylmottak og om vi i det hele tatt skal ta i mot mennesker i nød.
La oss i hvert fall ha et felles budskap som utgangspunkt for en slik debatt:
alle mennesker er like mye verdt – og vi vil bidra til å styrke menneskeverdet.
Da blir fort spørsmålet: styrker vi menneskeverdet best ved å ta imot mennesker som har flyktet fra sitt eget land på grunn av krig og konflikter – eller styrker vi menneskeverdet ved å avvise dem?

I den siste utgaven av Redd Barna Magasinet kan vi lese om barn i Uganda som aldri har opplevd fred.
Francesca på 15 år sier:
”Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred”.
Vi kan lese om Kongos glemte barn, om Paul på 12 år som sier:
”Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet.
Jeg kunne drepe, jeg følte ingenting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp.
Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder”.
Dette er dagliglivet til mange barn i krigsområder – dette må være noe det er verdt å engasjere seg i!

For å skape fred må det til engasjement og det trengs dialog.
Fred skapes ikke ved å kun snakke med sine venner. Fred skapes også ved å snakke med sine fiender.
Fred skapes ikke alene ved å forhandle og signere avtaler. For å skape varig fred må det også skapes rettferdighet, og menneskerettighetene må respekteres.
Dersom vanlige folk ikke merker at livet blir bedre, vil aldri fred kunne bygges.
Dersom vanlige folk ikke føler de har fått frihet, vil aldri fred kunne bygges.
Fred bygges ved å skape vinnere på begge sider av en konflikt.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom 15 år gamle Fransesca fra Uganda skal få oppleve fred.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom Paul på 12 år skal se igjen foreldrene sine og slippe å være barnesoldat i Kongo.

I diskusjonene her hjemme om innvandrere og asylsøkere, om asylmottak, om bosetting av flyktninger, så opplever jeg ofte at den største utfordringa er redselen – redselen for det ukjente.
Det er menneskelig å være redd for det som er ukjent. Og for mange av oss er det skremmende med mennesker fra helt andre verdensdeler, med en annen hudfarge og språk – og en historie med krig og forfølgelse.
Så det viktigste bidraget vi kan gi i denne sammenheng er å bli kjent med menneskene bak debattene, menneskene bak samlebegrepet flyktninger og innvandrere. Da vil vi fort finne ut at de er mennesker med ønske om trygghet, fred og med drømmer for framtida.
Hvis vi alle blir kjent med minst et av disse menneskene er jeg sikker på at diskusjonen fort blir annerledes.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å reklamere for Rød Kors Flyktningeguide – det er et fantastisk tiltak. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som flyktningeguide. Du får en unik mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, med sine historier og sine drømmer.
Selv har jeg hatt gleden av å være flyktningeguide i to omganger og det er jeg takknemlig for. Jeg er sikker på at jeg hadde minst like stor nytte og glede av det som de jeg var guide for.
Når vi blir kjent med menneskene så merker vi at engasjementet bare kommer – ønsket om å engasjere seg for at disse menneskene, som har flyktet fra krig og forfølgelse og med et brennende ønske om en dag å kunne reise hjem igjen, skal bli godt mottatt og få et godt liv.
Og det skaper et engasjement til å bidra til at de kan oppnå det de vil aller mest: nemlig vende tilbake til et land uten krig.

Ser vi sammenhengen? Engasjement skaper toleranse – toleranse bidrar til mangfold – mangfold bidrar til forståelse for menneskeverdet – forståelse for menneskeverdet bidrar til fred.

Det blir ingen fred uten engasjement – og det blir heller ikke resultater på andre områder uten engasjement.

Jeg har hatt hovedfokus på at ungdommen må engasjere seg, men det gjelder i like stor grad dere som er voksne. Vi kan ikke kreve noe av våre barn og ungdommer som vi ikke gjør selv.

Helt til slutt vil jeg gjerne si at selv om det ble mye alvor i denne tale – og selv om noen nok kan oppfatte den som moraliserende, så er det også et annet budskap jeg synes det er viktig å få fram til dere konfirmanter: Ja dere skal selvfølgelig engasjere dere, men dere skal også leve livet:

Ha det gøy, vær litt tullete, prøv nye ting, gjør feil, lær av feilene – nyt livet og nyt ungdomstida!


Og for å si det med Nordal Grieg og ”Til ungdommen”.

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!


Nok en gang : gratulerer med dagen – og takk for oppmerksomheten!