Politikkens vanskelige dilemma

Det å være politiker er ofte veldig morsomt, interessant og spennende. Av og til er det vanskelig, og av og til må vi som politikere fatte beslutninger som baserer seg på vanskelige avveininger. Noen ganger fatter vi beslutninger som folk overhode ikke har noen sans for, som de rett og slett er i mot. Hva gjør vi som politikere da? Hvordan klarer vi balansegangen mellom det å fatte ”det ideelle” vedtaket og det å være ombud for folket?
For min egen del så har saken om nytt hurtigbåtanbud mellom Namsos – Rørvik og Leka vært en slik sak.
Vi har vedtak i fylkestinget i Nord-Trøndelag som sier at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal redusere CO2-utslippene i egen virksomhet med 50%. Og siden hurtigbåt er et fylkeskommunalt ansvar, hadde vi selvfølgelig et kraftig miljøfokus når ny avtale om drift av hurtigbåt skulle inngås.
Stor var entusiasmen hos flere av oss når resultatet av avtalen ble at dagens hurtigbåt, ”Namdalingen”, skal skiftes ut med en litt mindre, lettere og mer moderne båt med mer miljøvennlige motorer. Nye båt kombinert med å redusere hastigheten til 25 knop, ville redusere klimagassutslippene fra hurtigbåten med over 60 %. Drivstofforbruket skulle da reduseres fra 500 liter diesel i timen til 200. De reduserte CO2-utslippene tilsvarer det samla utslippet fra alle personbilene i Høylandet kommune pr. år! Ulempen var bare det at reisetida fra Leka til Namsos økte med 24 minutter. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4473286.ece
Ut i fra et resonnement om at dersom vi skal bekjempe klimaendringene så må vi alle bidra, valgte fylkesrådet i Nord-Trøndelag å gå for denne løsningen.
Vi regnet med at noen ville reagere negativt, men at mange likevel ville akseptere økt reisetid når miljøeffekten var så positiv. Vi så ikke for oss at reaksjonene skulle bli så massivt negative fra befolkningen i Ytre Namdal. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4538649.ece
Det er da spørsmålet om ombudsrollen kommer inn. Hva er den riktige avveiningen mellom det som er en riktig beslutning ut fra miljøhensyn og det å ivareta rollen som ombud for folket? Hva er den riktige avveiningen mellom hastighet og miljø?
Jeg må innrømme at jeg er såpass ydmyk i en slik sammenheng at jeg mener vi må diskutere saken en gang til. Hva om vi øker farten på den nye båten med noen få knop og samtidig reduserer liggetid ved anløpene? Det vil kunne gi en løsning hvor reisetida fra Leka til Namsos blir omtrent den samme som i dag. Kanskje er det nok at vi reduserer CO2-utslippene tilsvarende halvparten av personbilene i Høylandet?
De vanskelige dilemmaene dukker opp innimellom – og det finnes ingen fasitsvar for hva som er riktig…