Da er valgkampen endelig over – og valgseieren i boks! For landet betyr det fortsatt rødgrønn regjering med Jens Stoltenberg som statsminister. For meg så betyr det stortingsplass og pendlertilværelse mellom Oslo og Nord-Trøndelag. Men hva mer? Hva skal jeg egentlig gjøre på Stortinget? Hvilke saker skal jeg arbeide med, hvilken komité havner jeg i? J
eg må nok innrømme at jeg har flere spørsmål enn svar om min nye tilværelse som stortingsrepresentant. I dag har jeg deltatt på mitt første stortingsmøte valgt fullmaktskomite. Neste uke skal det være kurs for nye representanter. Og neste fredag er det den høytidelige åpning av det 154.storting hvor kongen leser trontalen.
Deretter skal vi fordeles i komiteer og starte arbeidet i Stortinget.
Selv ønsker jeg meg inn i næringskomiteen eller transportkomiteen. Som tredjevalg har jeg kommunalkomiteen. Jeg ønsker meg en av disse komiteene fordi det er komiteer som vil arbeide med viktige saker for Nord-Trøndelag, men også fordi det er disse områdene jeg kan og har arbeidet mye med tidligere.
Næringskomiteen behandler saker som omhandler næringspolitikk. Det innebærer for eksempel saker om virkemiddelapparatet. Hvordan Innovasjon Norge skal fungere og hvordan de skal prioritere er viktig for oss i distriktsfylket Nord-Trøndelag. Vi er avhengige av at virkemiddelapparatet stiller opp når vi arbeider med næringsutvikling. Aker Verdals satsing på offshore vindkraft er et godt eksempel. Samme komite har også ansvaret for fiskeripolitikk og landbrukspolitikk. To viktige næringsområder i Nord-Trøndelag. Hvordan den framtidige strukturen i fiskerinæringa skal være, eller hvordan havbrukspolitikken skal utformes er viktige spørsmål i Ytre Namdal. Vi har ei sårbar fiskerinæring og ei ekspansiv havbruksnæring som begge er avhengig av at rammevilkårene er tilpasset den nordtrønderske virkeligheten. Det samme gjelder landbrukspolitikken. Når vi kommer fra et fylke med 3 % av landets befolkning og vi produserer 11 % av landbruksvarene, så sier det seg selv at landbruksnæringa er ekstremt viktig for å opprettholde bosetting og arbeidsplasser. Derfor vil det være avgjørende at den positive inntektsutviklinga innafor næringa fortsetter. Det ville heller ikke være dumt med en nordtrøndersk politiker i næringskomiteen som vil kjempe for Nord-Norge vilkår for bøndene i Namdalen.
Mitt andre ønske er transportkomiteen. Her er det lenge siden vi har hatt representant fra Nord-Trøndelag, alt for lenge siden. Transportkomiteen arbeider med Nasjonal Transportplan, med veger, med jernbane, med havner og farleder, med fly og med mobil og bredbånd. Alt dette områder som vi vet vi er helt avhengige av dersom vi skal ha positiv utvikling i framtida i Nord-Trøndelag. Selv om ikke staten og Stortinget lengre skal ha ansvaret for riksvegene fra 1.januar når dette ansvaret overføres til fylkeskommunene, så blir stamvegene igjen som et ansvarsområde. Det betyr E 6 og E 14 for oss i Nord-Trøndelag. Når vi vet hvilke utfordringer vi har på E 6 og E 14, så hadde det ikke vært dumt med en politiker som kjenner disse utfordringene i transportkomiteen. Eller at vi har en forkjemper for flyplassene, både Namsos, Rørvik og Værnes, der. Eller at vi har noen som står på for jernbaneutbygging nord for Trondheim i komiteen. Som fylkesråd for regional utvikling arbeidet jeg mye med bredbåndsdekning. Her er det viktig med stort trykk i tida framover også. Jeg er sikker på at staten må inn med mer penger for å sikre full utbygging av bredbånd til alle.
Som tredjevalg har jeg kommunalkomiteen. Det er kommunenes evne til å løse oppgavene som vil bli avgjørende for om vi trives eller ikke der vi bor. Selv om kommunene i Namdalen har fått Nord-Norge vilkår, så må det fortsatt arbeides for å sikre et inntektssystem som gjør det mulig for distriktskommunene å gi et godt tjenestetilbud.
Skulle jeg ikke havne i en av disse tre komiteene betyr det sikkert interessante arbeidsoppgaver innafor andre områder. Jeg vil også arbeide med enkeltsaker på vegne av fylket som ikke er avhengig av komiteplassering.
Mitt hovedfokus vil alltid være: hvordan gjøre en best mulig jobb på vegne av nordtrønderne – spesielt på vegne av de 31457 som stemte Arbeiderpartiet.
torsdag 1. oktober 2009
tirsdag 25. august 2009
Politikkens vanskelige dilemma
Det å være politiker er ofte veldig morsomt, interessant og spennende. Av og til er det vanskelig, og av og til må vi som politikere fatte beslutninger som baserer seg på vanskelige avveininger. Noen ganger fatter vi beslutninger som folk overhode ikke har noen sans for, som de rett og slett er i mot. Hva gjør vi som politikere da? Hvordan klarer vi balansegangen mellom det å fatte ”det ideelle” vedtaket og det å være ombud for folket?
For min egen del så har saken om nytt hurtigbåtanbud mellom Namsos – Rørvik og Leka vært en slik sak.
Vi har vedtak i fylkestinget i Nord-Trøndelag som sier at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal redusere CO2-utslippene i egen virksomhet med 50%. Og siden hurtigbåt er et fylkeskommunalt ansvar, hadde vi selvfølgelig et kraftig miljøfokus når ny avtale om drift av hurtigbåt skulle inngås.
Stor var entusiasmen hos flere av oss når resultatet av avtalen ble at dagens hurtigbåt, ”Namdalingen”, skal skiftes ut med en litt mindre, lettere og mer moderne båt med mer miljøvennlige motorer. Nye båt kombinert med å redusere hastigheten til 25 knop, ville redusere klimagassutslippene fra hurtigbåten med over 60 %. Drivstofforbruket skulle da reduseres fra 500 liter diesel i timen til 200. De reduserte CO2-utslippene tilsvarer det samla utslippet fra alle personbilene i Høylandet kommune pr. år! Ulempen var bare det at reisetida fra Leka til Namsos økte med 24 minutter. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4473286.ece
Ut i fra et resonnement om at dersom vi skal bekjempe klimaendringene så må vi alle bidra, valgte fylkesrådet i Nord-Trøndelag å gå for denne løsningen.
Vi regnet med at noen ville reagere negativt, men at mange likevel ville akseptere økt reisetid når miljøeffekten var så positiv. Vi så ikke for oss at reaksjonene skulle bli så massivt negative fra befolkningen i Ytre Namdal. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4538649.ece
Det er da spørsmålet om ombudsrollen kommer inn. Hva er den riktige avveiningen mellom det som er en riktig beslutning ut fra miljøhensyn og det å ivareta rollen som ombud for folket? Hva er den riktige avveiningen mellom hastighet og miljø?
Jeg må innrømme at jeg er såpass ydmyk i en slik sammenheng at jeg mener vi må diskutere saken en gang til. Hva om vi øker farten på den nye båten med noen få knop og samtidig reduserer liggetid ved anløpene? Det vil kunne gi en løsning hvor reisetida fra Leka til Namsos blir omtrent den samme som i dag. Kanskje er det nok at vi reduserer CO2-utslippene tilsvarende halvparten av personbilene i Høylandet?
De vanskelige dilemmaene dukker opp innimellom – og det finnes ingen fasitsvar for hva som er riktig…
For min egen del så har saken om nytt hurtigbåtanbud mellom Namsos – Rørvik og Leka vært en slik sak.
Vi har vedtak i fylkestinget i Nord-Trøndelag som sier at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal redusere CO2-utslippene i egen virksomhet med 50%. Og siden hurtigbåt er et fylkeskommunalt ansvar, hadde vi selvfølgelig et kraftig miljøfokus når ny avtale om drift av hurtigbåt skulle inngås.
Stor var entusiasmen hos flere av oss når resultatet av avtalen ble at dagens hurtigbåt, ”Namdalingen”, skal skiftes ut med en litt mindre, lettere og mer moderne båt med mer miljøvennlige motorer. Nye båt kombinert med å redusere hastigheten til 25 knop, ville redusere klimagassutslippene fra hurtigbåten med over 60 %. Drivstofforbruket skulle da reduseres fra 500 liter diesel i timen til 200. De reduserte CO2-utslippene tilsvarer det samla utslippet fra alle personbilene i Høylandet kommune pr. år! Ulempen var bare det at reisetida fra Leka til Namsos økte med 24 minutter. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4473286.ece
Ut i fra et resonnement om at dersom vi skal bekjempe klimaendringene så må vi alle bidra, valgte fylkesrådet i Nord-Trøndelag å gå for denne løsningen.
Vi regnet med at noen ville reagere negativt, men at mange likevel ville akseptere økt reisetid når miljøeffekten var så positiv. Vi så ikke for oss at reaksjonene skulle bli så massivt negative fra befolkningen i Ytre Namdal. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4538649.ece
Det er da spørsmålet om ombudsrollen kommer inn. Hva er den riktige avveiningen mellom det som er en riktig beslutning ut fra miljøhensyn og det å ivareta rollen som ombud for folket? Hva er den riktige avveiningen mellom hastighet og miljø?
Jeg må innrømme at jeg er såpass ydmyk i en slik sammenheng at jeg mener vi må diskutere saken en gang til. Hva om vi øker farten på den nye båten med noen få knop og samtidig reduserer liggetid ved anløpene? Det vil kunne gi en løsning hvor reisetida fra Leka til Namsos blir omtrent den samme som i dag. Kanskje er det nok at vi reduserer CO2-utslippene tilsvarende halvparten av personbilene i Høylandet?
De vanskelige dilemmaene dukker opp innimellom – og det finnes ingen fasitsvar for hva som er riktig…
onsdag 19. august 2009
Trafikksikkerhet - fordi det redder menneskeliv!
Årlig drepes det over 250 mennesker i trafikken i Norge og det skades mange tusen, noen blir merket for livet. Dette er et område det har blitt arbeidet godt med over mange år, og risikoen på norske veger er blitt bedre når den sees i sammenheng med antall kjørte kilometer.
Det som er en stor utfordring er at det ikke finnes enkle løsninger i trafikksikkerhetsarbeidet, det er en kombinasjon av mange ting som må virke sammen for at resultatet skal bli best mulig.
Vi kan aldri bygge oss ut av trafikkulykkene. Det virker som om noen mener at bare vi bruker nok penger og bygger nye veger så vil problemene være løst. Så enkelt er dessverre ikke. Det vil aldri bli 4 felt og midtdeler på alle veger i Norge. Dessuten så skjer det dødsulykker også på disse vegene.
Jeg mener vi fortsatt skal satse på sikrere veger. Det behøver ikke bare bety store, nye utbyggingsprosjekt, men at pengen brukes der det har størst trafikksikkerhetseffekt. I Nord-Trøndelag har vi over år hatt en slik prioritering. Noe som har ført til at selv om vi ikke har flommet over av penger til vegbygging, så har pengene blitt brukt fornuftig. Derfor ser vi nå at E 6 mellom Stjørdal og Levanger gradvis blir sikrere og sikrere.
Vi har også prioritert enkeltprosjekter, som RV 769 Lænn – Sørenget fordi det betyr sikrere skoleveg for skolebarna. Og vi har prioritert Nes bru på E 6 i Harran fordi det også vil bedre sikkerheten.
I tillegg til å gjøre noe med vegen så må det satses enda mer på holdningsskapende arbeid i barnehager og skoler. Det er våre valg som trafikant som avgjør hvor sikker trafikken vil være. Derfor er det kjempeviktig at vi har holdninger som gjør oss til tryggere trafikanter, både fotgjengere, syklister og bilførere.
Også mener jeg at innsatsen til politiet bør styrkes enda mer enn det som allerede er gjort. Utrykningspolitiet må absolutt ikke legges ned, slik FrP foreslår. Tvert imot så bør det heller styrkes ytterligere. Det er bevist at det trafikksikkerhetstiltaket som virker aller best på kort sikt er flere politikontroller.
Trafikksikkerhetsarbeid handler om å ha flere tanker i hodet på en gang, om å gjøre de riktige tingene. Og det handler om å ha politisk vilje til å foreta de riktige prioriteringene.
Kombinasjonen av å prioritere vegprosjekter riktig, satse sterkt på holdningsskapende arbeid og ytterligere øke antall trafikkontroller, er en riktig resept.
Trafikksikkerhet må prioriteres – fordi det redder menneskeliv!
Det som er en stor utfordring er at det ikke finnes enkle løsninger i trafikksikkerhetsarbeidet, det er en kombinasjon av mange ting som må virke sammen for at resultatet skal bli best mulig.
Vi kan aldri bygge oss ut av trafikkulykkene. Det virker som om noen mener at bare vi bruker nok penger og bygger nye veger så vil problemene være løst. Så enkelt er dessverre ikke. Det vil aldri bli 4 felt og midtdeler på alle veger i Norge. Dessuten så skjer det dødsulykker også på disse vegene.
Jeg mener vi fortsatt skal satse på sikrere veger. Det behøver ikke bare bety store, nye utbyggingsprosjekt, men at pengen brukes der det har størst trafikksikkerhetseffekt. I Nord-Trøndelag har vi over år hatt en slik prioritering. Noe som har ført til at selv om vi ikke har flommet over av penger til vegbygging, så har pengene blitt brukt fornuftig. Derfor ser vi nå at E 6 mellom Stjørdal og Levanger gradvis blir sikrere og sikrere.
Vi har også prioritert enkeltprosjekter, som RV 769 Lænn – Sørenget fordi det betyr sikrere skoleveg for skolebarna. Og vi har prioritert Nes bru på E 6 i Harran fordi det også vil bedre sikkerheten.
I tillegg til å gjøre noe med vegen så må det satses enda mer på holdningsskapende arbeid i barnehager og skoler. Det er våre valg som trafikant som avgjør hvor sikker trafikken vil være. Derfor er det kjempeviktig at vi har holdninger som gjør oss til tryggere trafikanter, både fotgjengere, syklister og bilførere.
Også mener jeg at innsatsen til politiet bør styrkes enda mer enn det som allerede er gjort. Utrykningspolitiet må absolutt ikke legges ned, slik FrP foreslår. Tvert imot så bør det heller styrkes ytterligere. Det er bevist at det trafikksikkerhetstiltaket som virker aller best på kort sikt er flere politikontroller.
Trafikksikkerhetsarbeid handler om å ha flere tanker i hodet på en gang, om å gjøre de riktige tingene. Og det handler om å ha politisk vilje til å foreta de riktige prioriteringene.
Kombinasjonen av å prioritere vegprosjekter riktig, satse sterkt på holdningsskapende arbeid og ytterligere øke antall trafikkontroller, er en riktig resept.
Trafikksikkerhet må prioriteres – fordi det redder menneskeliv!
mandag 10. august 2009
Jernbanesatsing på skinner - også i Trøndelag!
Akkurat nå er jeg på seminar på Stjørdal om Meråkerbanen. Det er et seminar der både den norske og svenske samferdselsministeren deltar. Hovedfokus er på elektrifisering av Meråkerbanen for å få på plass det som er "missing link" på jernbanen mellom Stockholm og Oslo over Storlien og Trondheim, den såkalte Atlantbanan.
I tillegg er det stort fokus på Trønderbanen og elektrifisering av denne, slik at vi kan nå målet om å komme ned på 1 times reisetid mellom Trondheim og Steinkjer. Dette vil kunne 3 doble antall passasjerer fra dagens 1 million til 3 millioner.
Jeg har brukt mye tid på å arbeide med disse problemstillingene. Gjennom 8 år som leder av Jernbaneforum Midt-Norge og 4 år som fylkesråd for samferdsel, har jeg vært opptatt av jernbane. Jeg har opplevd at flere rett og slett lo av oss når vi snakket om "Trondheim - Steinkjer 1 time" for 8 - 10 år siden. I dag er det ingen som ler. Trønderbanen får stadig oppgraderinger, vi har startet bygginga av
Gevingåsen tunnel - og elektrifisering av denne strekningen står på agendaen i Nasjonal Transportplan for neste periode.
Vi har også hatt fokus på Meråkerbanen. Der har vi allerede oppnådd opprusting av banelegemet. Da må elektrifisering være neste skritt.
Moralen er: langsiktig politisk arbeid lønner seg! Vi har fått en jernbanesatsing i Trøndelag på skinner.
For at dette skal fortsette, for at satsingen ikke skal spore av, så er vi avhengige av fortsatt ha en regjering som satser på bane - og jeg vil på Stortinget for å bidra til at dette skjer.
I tillegg er det stort fokus på Trønderbanen og elektrifisering av denne, slik at vi kan nå målet om å komme ned på 1 times reisetid mellom Trondheim og Steinkjer. Dette vil kunne 3 doble antall passasjerer fra dagens 1 million til 3 millioner.
Jeg har brukt mye tid på å arbeide med disse problemstillingene. Gjennom 8 år som leder av Jernbaneforum Midt-Norge og 4 år som fylkesråd for samferdsel, har jeg vært opptatt av jernbane. Jeg har opplevd at flere rett og slett lo av oss når vi snakket om "Trondheim - Steinkjer 1 time" for 8 - 10 år siden. I dag er det ingen som ler. Trønderbanen får stadig oppgraderinger, vi har startet bygginga av
Gevingåsen tunnel - og elektrifisering av denne strekningen står på agendaen i Nasjonal Transportplan for neste periode.Vi har også hatt fokus på Meråkerbanen. Der har vi allerede oppnådd opprusting av banelegemet. Da må elektrifisering være neste skritt.
Moralen er: langsiktig politisk arbeid lønner seg! Vi har fått en jernbanesatsing i Trøndelag på skinner.
For at dette skal fortsette, for at satsingen ikke skal spore av, så er vi avhengige av fortsatt ha en regjering som satser på bane - og jeg vil på Stortinget for å bidra til at dette skjer.
fredag 7. august 2009
For folk flest?
FrP fremstiller seg selv som partiet for folk flest. Det har de selvfølgelig lov til å gjøre, men jeg synes oversikten over hvem som gir penger til valgkampen deres viser meget godt hvem det er som i virkeligheten tjener på FrP-politikk.
E24.no opplyser at Rimi-Hagen gir 2 millioner til FrPs valgkamp.
Og i Dagens Næringsliv kan vi lese hele listen over milliardærer som gir penger til samme formål. Der fremkommer det at også Christen Sveaas gir 2 millioner til valgkampen, mens f.eks Øystein Stray Spetalen gir FrP 250.000 kroner.
Etter den seneste debatten om formuesskatten er det neppe tilfeldig at de som vil tjene mest på at FrP vil fjerne denne, er de som også bidrar til partiets valgkamp. Og
da stiller jeg spørsmålet: er dette partiet for folk flest?
Jeg mener folk flest er avhengige av at disse rikeste i Norge bidrar til fellesskapet gjennom skatteseddelen - og at de også bør betale skatt av sine formuer. Hele velferdsnorge baserer seg på at vi skal bidra etter økonomisk evne, og disse rikeste har i høy grad økonomisk evne. Dette er solidaritet i praksis - og det er dette som er bra for folk flest!
Folk flest er best tjent med at vi styrker velferdsstaten og fellesskapet, ikke at det svekkes. Bare slik kan vi gi alle like muligheter, uavhengig av kjønn, hudfarge, funksjonsevne eller størrelse på lommeboka. Men det betinger at de med størst lommebok bidrar mest til fellesskapet!
E24.no opplyser at Rimi-Hagen gir 2 millioner til FrPs valgkamp.
Og i Dagens Næringsliv kan vi lese hele listen over milliardærer som gir penger til samme formål. Der fremkommer det at også Christen Sveaas gir 2 millioner til valgkampen, mens f.eks Øystein Stray Spetalen gir FrP 250.000 kroner.
Etter den seneste debatten om formuesskatten er det neppe tilfeldig at de som vil tjene mest på at FrP vil fjerne denne, er de som også bidrar til partiets valgkamp. Og
da stiller jeg spørsmålet: er dette partiet for folk flest?Jeg mener folk flest er avhengige av at disse rikeste i Norge bidrar til fellesskapet gjennom skatteseddelen - og at de også bør betale skatt av sine formuer. Hele velferdsnorge baserer seg på at vi skal bidra etter økonomisk evne, og disse rikeste har i høy grad økonomisk evne. Dette er solidaritet i praksis - og det er dette som er bra for folk flest!
Folk flest er best tjent med at vi styrker velferdsstaten og fellesskapet, ikke at det svekkes. Bare slik kan vi gi alle like muligheter, uavhengig av kjønn, hudfarge, funksjonsevne eller størrelse på lommeboka. Men det betinger at de med størst lommebok bidrar mest til fellesskapet!
mandag 3. august 2009
Offshore vindsatsing på Verdal!
Ute i Europa satses det på fornybar energi og i EU-landene skal det bygges rundt 6000 vindmøller til havs de nærmeste årene. Dette er vindmøller som settes opp på 30-40 meters havdyp, på undersetell som festes i havbunnen.På Verdal har vi Aker Verdal som er gode på å bygge Jackets til oljeindustrien og som har god kompetanse på offshoreinstallasjoner. Dette kan brukes for å utvikle og produsere understell til offshore vindmøller. I Trondhein har vi SINTEF og NTNU - og det nye forskningssenteret for offshore vind, Nowitech. I tillegg finnes det mange bedrifter som arbeider innafor feltet i Trøndelag, alt fra turbinprodusenten Scanwind til mindre bedrifter som arbeider med teknologi knyttet til turbiner og motorer. Vi har energiselskap som satser på vindenergi og regionale støttespillere som stiller opp.
Disse har tilsammen dannet "Den nasjonale vindklyngen".
Med dette som utgangspunkt har vi mange forutsetninger på plass for å kunne lykkes med en satsing i Trøndelag, og på Verdal. For Aker Verdal, som Nord-Trøndelags største industribedrift, vil det være viktig å få flere bein å stå på. Og produksjon av understell til havvindmøller kan bli viktig for bedriften.
Jeg mener dette kan bli et nytt industrieventyr som vil gi verdiskaping og arbeidsplasser i fylket.
Men det trengs noe drahjelp fra myndigheter og virkemiddelapparat. Og det er dette vi jobber med nå. Det viktigste som må på plass er investeringer i infrastruktur, bla. havneanlegg.
Dette arbeider vi nå konkret med å få på plass og har store forventninger om å lykkes.
Vi har tett dialog med næringsdepartementet, SIVA og Innovasjon Norge.
Den norske regjeringen har også store ambisjone på området fornybar energi og vindkraft til havs. Ved å satse i Trøndelag og på Verdal vil vi kunne tilby et utviklingsmiljø som vil hjelpe nasjonale myndigheter å nå sine mål i energipolitikken.
mandag 20. juli 2009
Byråkrater skal ikke drive med politikk!
Så har vi opplevd det igjen: byråkrater i statsforvaltningen utøver politisk skjønn og driver dermed politikk.
Denne gangen er det Fiskeridirektoratet med regiondirektør Alf Albrigtsen i spissen som prøver seg som "ikkefolkevalgte politikere". Det gjelder tildeling av 7 nye konsesjoner for lakseoppdrett i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen som det regionale folkevalgte organ skulle gi en anbefaling til direktoratet om hvem som burde fått tildelt de nye konsesjonene. I Nord-Trøndelag ble denne saken behandlet av fylkesrådet og av meg som fylkesråd for regional utvikling. Vi la til grunn vår kunnskap om regionens muligheter og utfordringer når vi kom med vår anbefaling. Vi koblet på samfunnssynet og anbefalte det vi mener totalt sett ville vært best for Nord-Trøndelag og kystkommunene våre.
Så opplever vi at Fiskeridirektoratet ved regiondirektøren overser de viktigste delene av vårt forslag og tildeler konsesjonene etter andre prinsipper enn de vi la til grunn.
Les om saken i Trønder Avisa
Uavhengig av hvem man mener burde fått tildelt disse 7 laksekonsesjonene så er det store prinsipielle spørsmålet: er det riktig at byråkrater skal ha så stor mulighet til å utøver politisk skjønn? Er det ikke bedre at dette overlates til folkevalgte politikere som skal ta samfunnsansvar og utøve en helhetlig politikk for utvikling av regionen?
Det sier seg selv at jeg mener at politikken bør overlates til politikerne - ikke til byråkratene!
Jeg er glad at den rødgrønne regjeringa også mener dette - og at hele ansvaret for tildeling av nye konsesjoner blir overført til fylkeskommunene, og til politisk skjønn, fra 1.januar!
Vi må gå videre på denne vegen og gi politikerne enda flere slike oppgaver - det vil være noe jeg skal kjempe for på Stortinget.
Denne gangen er det Fiskeridirektoratet med regiondirektør Alf Albrigtsen i spissen som prøver seg som "ikkefolkevalgte politikere". Det gjelder tildeling av 7 nye konsesjoner for lakseoppdrett i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen som det regionale folkevalgte organ skulle gi en anbefaling til direktoratet om hvem som burde fått tildelt de nye konsesjonene. I Nord-Trøndelag ble denne saken behandlet av fylkesrådet og av meg som fylkesråd for regional utvikling. Vi la til grunn vår kunnskap om regionens muligheter og utfordringer når vi kom med vår anbefaling. Vi koblet på samfunnssynet og anbefalte det vi mener totalt sett ville vært best for Nord-Trøndelag og kystkommunene våre.
Så opplever vi at Fiskeridirektoratet ved regiondirektøren overser de viktigste delene av vårt forslag og tildeler konsesjonene etter andre prinsipper enn de vi la til grunn.
Les om saken i Trønder Avisa
Uavhengig av hvem man mener burde fått tildelt disse 7 laksekonsesjonene så er det store prinsipielle spørsmålet: er det riktig at byråkrater skal ha så stor mulighet til å utøver politisk skjønn? Er det ikke bedre at dette overlates til folkevalgte politikere som skal ta samfunnsansvar og utøve en helhetlig politikk for utvikling av regionen?
Det sier seg selv at jeg mener at politikken bør overlates til politikerne - ikke til byråkratene!
Jeg er glad at den rødgrønne regjeringa også mener dette - og at hele ansvaret for tildeling av nye konsesjoner blir overført til fylkeskommunene, og til politisk skjønn, fra 1.januar!
Vi må gå videre på denne vegen og gi politikerne enda flere slike oppgaver - det vil være noe jeg skal kjempe for på Stortinget.
mandag 22. juni 2009
Asfalt gir bosetting
Lørdag hadde jeg den store æren av å klippe snora for asfalt på Grongstadvegen på Høylandet. Grongstadvegen er den første fylkesvegen som har fått asfalt som følge av at fylkesrådet har satt igang asfaltprogram i Nord-Trøndelag.
Målsettinga er klar : vi skal ha asfalt på alle fylkesveger innen 2020! Dette er helt i tråd med valgprogrammet som Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag gikk til valg på for to år siden. Det betyr over 1 milliard kroner i investeringer i fylkesvegene på litt over 10 år, det er en kjempesatsing.
Grongstadvegen på Høylandet er en av fylkesvegene hvor folk i mange tiår har kjempet for å få asfalt. De har hatt plager med støv om sommeren, og med hull og gjørme om vår og høst.
Nå er disse plagene en saga blott, og bensinstasjonene vil nok miste gode kunder i bilvaskemaskina.
Det aller gledeligste er likevel det som rapporteres fra Grongstad: ungdommen er på tur tilbake til bygda. De bygger seg hus, eller de restaurerer gamle. Folketallet stiger og optimismen er stor. Og det er nettopp derfor at det er viktig med asfalt på vegene: det fører til at livskvalitet og trivsel blir bedre - og dermed at det blir mer attraktivt å bosette seg i distriktene.
Det skal bli en glede å følge med på at asfalten brer seg utover Nord-Trøndelag!
Les mer i Namdalsavisa : http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4414592.ece
torsdag 18. juni 2009
"Gutta på gølvet"
Sammen med Steinkjer Arbeiderparti og Fagforbundet var jeg på et litt uvanlig bedriftsbesøk. Vi besøkte uteavdelinga ved teknisk etat i Steinkjer kommune. Det vil si at vi traff søppelkjørerne, vegarbeiderne, trafikkbetjentene og de ansatte i parkvesenet. Vi traff de som virkelig er "gutta på gølvet" innafor kommunal sektor. Nå var det ikke bare gutter, parkvesenet hadde faktisk et par jenter inne som sesongarbeidere.
Men vi traff de som sørger for at søpla blir hentet, de som reparerer hullete kommuneveger, de som av og til gir oss parkeringsbot og de som sørger for at det er trivelig i Steinkjers parker og friområder og som ordner med beplantning i sentrum. Alle disse gjør en viktig jobb for oss - en jobb som vi alt for sjelden gir ros for og som vi tar som en selvfølge.
Vi møtte mennesker som var opptatt av å gjøre en best mulig jobb - og som var opptatt av rammevilkårene de hadde for å gjøre jobben. De ville så gjerne kunne lagt mer asfalt på kommunevegene, eller mer penger til blomster og andre tiltak for å gjøre det trivelig å bo i Steinkjer. Men jeg ble imponert over hvor mye de fikk ut av for små ressurser. Oppfinnsomhet og improvisasjon er stikkord.
For å prøver med en aldri så liten politisk oppsummering: kommuneansatte gjør en god jobb. Under ellers like vilkår vil de kunne levere mer enn om tjenestene ble satt ut på anbud. Dette fordi de ikke har anbudskriterier å forholde seg til, og kan utføre det de mener er nødvendig - selv om det ikke er spesifisert i et dokument. De vil også kunne levere mer fordi de i tillegg til egen lønn ikke skal produsere overskudd til eierene av bedriften.
Men vi traff de som sørger for at søpla blir hentet, de som reparerer hullete kommuneveger, de som av og til gir oss parkeringsbot og de som sørger for at det er trivelig i Steinkjers parker og friområder og som ordner med beplantning i sentrum. Alle disse gjør en viktig jobb for oss - en jobb som vi alt for sjelden gir ros for og som vi tar som en selvfølge.
Vi møtte mennesker som var opptatt av å gjøre en best mulig jobb - og som var opptatt av rammevilkårene de hadde for å gjøre jobben. De ville så gjerne kunne lagt mer asfalt på kommunevegene, eller mer penger til blomster og andre tiltak for å gjøre det trivelig å bo i Steinkjer. Men jeg ble imponert over hvor mye de fikk ut av for små ressurser. Oppfinnsomhet og improvisasjon er stikkord.
For å prøver med en aldri så liten politisk oppsummering: kommuneansatte gjør en god jobb. Under ellers like vilkår vil de kunne levere mer enn om tjenestene ble satt ut på anbud. Dette fordi de ikke har anbudskriterier å forholde seg til, og kan utføre det de mener er nødvendig - selv om det ikke er spesifisert i et dokument. De vil også kunne levere mer fordi de i tillegg til egen lønn ikke skal produsere overskudd til eierene av bedriften.
onsdag 27. mai 2009
Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!
Jeg mener at kvaliteten på et samfunn kan måles i hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel.
Spørsmålet vi alle bør stille oss er: hvor stor er homseindeksen i min kommune eller på plassen der jeg bor?
I Namsos har LLH(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) gjennomført en lokal oppblomstringskampanje og etablert nettverk for skeive i byen. Dette har fungert godt og vært positivt for homofile og lesbiske - og gjør at de står fram med sin legning og øker livskvaliteten. Dette kan videre føre til at skeiv ungdom fra Namsos velger å bli i byen istedet for å flytte. Det er et paradoks at vi treffer flere homser og lesber fra Namsos i Trondheim og Oslo enn de som vi treffer i Namsos. Slike nettverk som det som er etablert vil kunne forhindre at dette også er bildet i framtida.
Det er derfor positivt at LLH i Trøndelag nå vil videreføre arbeidet som er gjort i Namsos til øvrige byer og tettsteder i Nord-Trøndelag og derfor er jeg som fylkesråd positivt innstilt til å bidra med penger til dette arbeidet.
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning. Og vi må legge til rette for at alle føler seg velkomne og aksepterte i sine egne nærmiljø.
Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!
Saken til fylkesrådet finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09117.htm
Tidliger omtale i Trønder Avisa finner du her :
http://www.t-a.no/nyheter/article74125.ece
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel.
Spørsmålet vi alle bør stille oss er: hvor stor er homseindeksen i min kommune eller på plassen der jeg bor?
I Namsos har LLH(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) gjennomført en lokal oppblomstringskampanje og etablert nettverk for skeive i byen. Dette har fungert godt og vært positivt for homofile og lesbiske - og gjør at de står fram med sin legning og øker livskvaliteten. Dette kan videre føre til at skeiv ungdom fra Namsos velger å bli i byen istedet for å flytte. Det er et paradoks at vi treffer flere homser og lesber fra Namsos i Trondheim og Oslo enn de som vi treffer i Namsos. Slike nettverk som det som er etablert vil kunne forhindre at dette også er bildet i framtida.
Det er derfor positivt at LLH i Trøndelag nå vil videreføre arbeidet som er gjort i Namsos til øvrige byer og tettsteder i Nord-Trøndelag og derfor er jeg som fylkesråd positivt innstilt til å bidra med penger til dette arbeidet.
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning. Og vi må legge til rette for at alle føler seg velkomne og aksepterte i sine egne nærmiljø.
Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!
Saken til fylkesrådet finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09117.htm
Tidliger omtale i Trønder Avisa finner du her :
http://www.t-a.no/nyheter/article74125.ece
onsdag 20. mai 2009
Reis til Leka!
18.mai var jeg på bedriftsbesøk på Leka. Jeg var bla. på besøk hos reiselivsbedrifter.
Leka er en vakker øy med en spesiell geologi og spesiell natur. Den er vakker og eksotisk. Jeg er sikker på at Leka har store muligheter når det gjelder reiseliv og arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til denne næringa.
Utfordringa for reiselivsnæringa på Leka er den samme som den er i andre deler av distriktsnorge: markedsføring og samarbeid.
For å få turister til Leka så må turistene vite om at Leka eksisterer. Spesielt når det gjelder fisketurisme har noen av aktørene lyktes veldig godt. Leka camping er et eksempel på at man kan lykkes selv i små kommuner. Der er de i disse dager i ferd med å ta i bruk tre helt nye, høystandard hytter. Og de melder om god interesse og lyse utsikter for sesongen.
Jeg tror likevel at Leka bør tenke på hvordan de skal få reiselivsaktørene til å samarbeide om utvikling av reiselivsnæringa og markedsføring av øya. Alle har felles interesse av at det kommer flere tilreisende til Leka – og da bør alle bidra til at det skjer.
Jeg lovte ut at vi fra fylkeskommunen selvfølgelig vil stille opp i en slik sammenheng – og det skal vi gjøre!
Vi har mange vakre reisemål i Nord-Trøndelag, Leka er et av disse og Leka er vel verdt et besøk!
Leka er en vakker øy med en spesiell geologi og spesiell natur. Den er vakker og eksotisk. Jeg er sikker på at Leka har store muligheter når det gjelder reiseliv og arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til denne næringa.
Utfordringa for reiselivsnæringa på Leka er den samme som den er i andre deler av distriktsnorge: markedsføring og samarbeid.
For å få turister til Leka så må turistene vite om at Leka eksisterer. Spesielt når det gjelder fisketurisme har noen av aktørene lyktes veldig godt. Leka camping er et eksempel på at man kan lykkes selv i små kommuner. Der er de i disse dager i ferd med å ta i bruk tre helt nye, høystandard hytter. Og de melder om god interesse og lyse utsikter for sesongen.
Jeg tror likevel at Leka bør tenke på hvordan de skal få reiselivsaktørene til å samarbeide om utvikling av reiselivsnæringa og markedsføring av øya. Alle har felles interesse av at det kommer flere tilreisende til Leka – og da bør alle bidra til at det skjer.
Jeg lovte ut at vi fra fylkeskommunen selvfølgelig vil stille opp i en slik sammenheng – og det skal vi gjøre!
Vi har mange vakre reisemål i Nord-Trøndelag, Leka er et av disse og Leka er vel verdt et besøk!
fredag 15. mai 2009
Jippi for revidert budsjett - næring og arbeid!
Jeg har nettopp lest gjennom revidert nasjonalbudsjett - og er godt fornøyd! Jeg må innrømme at jeg er spesielt opptatt av arbeidsplasser og næringsutvikling. Og jeg er spesielt opptatt av tiltak som er bra for oss i distriktene - og dermed oss i Nord-Trøndelag. Og her kommer tiltak og forslag på løpende bånd som er positive for oss:
- for de som er arbeidsledige blir antall tiltaksplasser økt til omlag 5000 tiltaksplasser fram til utgangen av året
- for å gjøre det lettere å holde på arbeidskraft i en vanskelig periode - og for å holde arbeidstakerne knyttet til bedriften og sysselsatt så foreslås det endringer som gjør det lettere å fordele permitteringer, helt eller delvis, på flere arbeidstakere, over lengre tidsrom. Dette er viktige tiltak for bedrifter som feks Aker Verdal.
- Innovasjon Norge får 1 milliard ekstra til lavrisikolån. Dette er viktig for bedrifter i Nord-Trøndelag som sliter med å få bankene til å stille opp og finansiere i en overgangsperiode fram til finanskrisen er over
- Innovasjon Norge får 500 millioner ekstra til innovasjonslån. Dette er ei ordning direkte innretta for å skape nye arbeidsplasser og det er viktig å tenke framover og tenke næringsutvikling, spesielt i nedgangstider.
- det kommer mer penger til investeringer i landbruket
- det kommr mer penger til fiskerinæringa til føringstilskudd og markedsføringstiltak. Dette er kjempeviktig for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringa hvor det er vanskelig å få avsetning på bla. torsk.
Summa summarum så sier jeg jippi! så langt. Vi er godt i gang og skal presse på etterhvert for å få på plass flere tiltak som er viktige for oss og vårt næringsliv.
onsdag 13. mai 2009
Framtida for torskeoppdrett må sikres!
I dag har jeg vært på besøk i Ytre Namdal. Vi har vært hos Nils Williksen AS i Vikna som driver med havbruk, fiskemottak, slakteri og videreforedling av fisk.
Det er imponerende å se hvor langt fremme, også i norsk sammenheng, oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag er. De er ledende i landet både på lønnsomhet, fiskehelse - og de er flinke til å samarbeide for å løse felles utfordringer. Det går så det suser med den delen av oppdrettsnæringa som driver med lakseoppdrett, mens andre deler av havbruksnæringa sliter. Dette gjelder både torskeoppdrett og blåskjell.
Jeg er spesielt bekymret for framtida for torskeoppdrett i Nord-Trøndelag. Vi har flinke og framtidsretta bedrifter som driver innen næringa. Også disse er blant de beste i landet. De har bidratt til å utvikle torskeoppdrett slik at det i løpet av kort tid har alle forutsetninger for å bli ei lønnsom og bærekraftig næring og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i fylket vårt. Men det betyr at de må få hjelp over den kneika som finanskrisen har bidratt til at de er i. Derfor må det offentlige virkemiddelapparatet kjenne sin besøkelsestid og stille opp for torskeoppdretterne i ei vanskelig tid. Dette vil være i tråd både med nasjonale målsettinger og målsettinger vi har her i Trøndelag.
For å utvikle lønnsomme arbeidsplasser i distriktsnorge er vi avhengige av å ha en aktiv næringspolitikk og et offentlig virkemiddelapparat som stiller opp - også i trangere tider. Torskeoppdrett kan bli den nye, store næringa på kysten. Og vi i Nord-Trøndelag må være med!
lørdag 9. mai 2009
Arbeid til alle
Dette innlegget er skrevet til "Stjørdalsnytt"
Vi har nettopp lagt bak oss 1.mai. Hovedparolen for 1.mai i år var ”Arbeid til alle”. Etter flere år med lav arbeidsledighet både i Norge og i Nord-Trøndelag opplever vi nå at stadig flere blir arbeidsledige
Dette skyldes finanskrisen. Vi ser hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig. Krisen har nådd alle kontinenter og den har dramatiske konsekvenser for nasjoner, bedrifter, enkeltmennesker.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer 1. Fordi vi vet at arbeidsledighet ikke bare er tall og statistikk. Derfor setter vi inn kraftige virkemidler for å redusere konsekvensene av den her hjemme.
Vi er brutalt blitt minnet om hvor liten verden er. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at nordtrøndere blir arbeidsledige. Vi ser at tilbakeslag på ett kontinent skaper arbeidsledighet på et annet. Bankkrise i ett land gir konkurser i et annet.
Og alt dette skyldes avregulering av markedet og troen på de frie markedskreftene.
Opp gjennom historien har vi sett mange eksempler på at markedskreftene skaper svinginger og økonomiske bobler som påfører samfunnet og økonomien store tap.
Arbeiderpartiet mener at markedet må styres. Det er fellesskapet, ikke markedet, som må sette grensene.
Nå ser vi at arbeidsledigheten stiger på grunn av manglende styring av markedet. Arbeiderpartiet vil sette inn massive tiltak for å unngå en varig økning i ledigheten. Og vi er i gang. Regjeringen allerede satt inn omfattende tiltak. Det startet i statsbudsjettet i fjor høst. Norges Bank hat satt rentene betydelig ned og det er blitt fulgt opp med en lang rekke tiltakspakker far regjeringa. Vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i Europa. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi bruke mye ekstra penger i dårlige tider.
Dette ser vi også virkningene av i Nord-Trøndelag. Det har kommet mer penger til veg og jernbane. Mange av disse pengene går til prosjekter i Stjørdal. Dette gjelder både ny rundkjøring på E14 og krabbefelt på E6 i Svemarka. Kommunene har fått mer penger for å utføre vedlikehold på skoler og barnehager.
Kampen mot arbeidsledigheten og virkningene av finanskrisen vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover. Målet til Arbeiderpartiet er at Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land.
Kampen mot arbeidsledigheten er vår hovedsak og vi vil sette i verk tiltak slik at vi kommer ut av krisen med den laveste ledigheten i Europa!
Arbeiderpartiet har valgt rettferdighet og fellesskap framfor skattelette og privatisering.
Høstens valg handler om samfunnsutviklingen i Norge. Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring. Og finanskrisen har gitt oss dyrkjøpt lærdom om hva mangel på politisk styring fører til. Vi trenger vi mer fellesskap, ikke mindre. Vi må styrke velferden, ikke svekke den. Arbeid til alle er jobb nr. 1 for Arbeiderpartiet.
Vi har nettopp lagt bak oss 1.mai. Hovedparolen for 1.mai i år var ”Arbeid til alle”. Etter flere år med lav arbeidsledighet både i Norge og i Nord-Trøndelag opplever vi nå at stadig flere blir arbeidsledige
Dette skyldes finanskrisen. Vi ser hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig. Krisen har nådd alle kontinenter og den har dramatiske konsekvenser for nasjoner, bedrifter, enkeltmennesker.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer 1. Fordi vi vet at arbeidsledighet ikke bare er tall og statistikk. Derfor setter vi inn kraftige virkemidler for å redusere konsekvensene av den her hjemme.
Vi er brutalt blitt minnet om hvor liten verden er. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at nordtrøndere blir arbeidsledige. Vi ser at tilbakeslag på ett kontinent skaper arbeidsledighet på et annet. Bankkrise i ett land gir konkurser i et annet.
Og alt dette skyldes avregulering av markedet og troen på de frie markedskreftene.
Opp gjennom historien har vi sett mange eksempler på at markedskreftene skaper svinginger og økonomiske bobler som påfører samfunnet og økonomien store tap.
Arbeiderpartiet mener at markedet må styres. Det er fellesskapet, ikke markedet, som må sette grensene.
Nå ser vi at arbeidsledigheten stiger på grunn av manglende styring av markedet. Arbeiderpartiet vil sette inn massive tiltak for å unngå en varig økning i ledigheten. Og vi er i gang. Regjeringen allerede satt inn omfattende tiltak. Det startet i statsbudsjettet i fjor høst. Norges Bank hat satt rentene betydelig ned og det er blitt fulgt opp med en lang rekke tiltakspakker far regjeringa. Vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i Europa. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi bruke mye ekstra penger i dårlige tider.
Dette ser vi også virkningene av i Nord-Trøndelag. Det har kommet mer penger til veg og jernbane. Mange av disse pengene går til prosjekter i Stjørdal. Dette gjelder både ny rundkjøring på E14 og krabbefelt på E6 i Svemarka. Kommunene har fått mer penger for å utføre vedlikehold på skoler og barnehager.
Kampen mot arbeidsledigheten og virkningene av finanskrisen vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover. Målet til Arbeiderpartiet er at Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land.
Kampen mot arbeidsledigheten er vår hovedsak og vi vil sette i verk tiltak slik at vi kommer ut av krisen med den laveste ledigheten i Europa!
Arbeiderpartiet har valgt rettferdighet og fellesskap framfor skattelette og privatisering.
Høstens valg handler om samfunnsutviklingen i Norge. Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring. Og finanskrisen har gitt oss dyrkjøpt lærdom om hva mangel på politisk styring fører til. Vi trenger vi mer fellesskap, ikke mindre. Vi må styrke velferden, ikke svekke den. Arbeid til alle er jobb nr. 1 for Arbeiderpartiet.
søndag 3. mai 2009
Engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred
2.mai hadde jeg gleden av å få holde tale til ungdommene ved humanistisk konfirmasjon i Inderøy. Da brukte jeg anledningen til å snakke om temaer jeg mener er viktige for dagens unge: engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred.
Her kan du lese talen:
Kjære konfirmanter og foreldre
Gratulerer med dagen og konfirmasjonen.
Da er dagen her. Dagen da dere som er konfirmanter mener dere er voksne og dere som foreldre tviholder på at de fortsatt er barn – i hvert fall ikke mer enn ungdommer.
Verden er stor, farene er mange. Da er det godt å kunne tviholde på barna litt til – er vi sikre på at de har fått med all den ballast de trenger for å være ”gangs mennesker”. Har vi som foreldre satt barna våre i stand til å møte livet på en god måte og ta i bruk alle mulighetene som finnes?
Dere som er ungdommer mener nok at foreldrene har styrt og bestemt lenge nok. Men ha tålmodighet med dem – de gjør det de mener er best for dere. Ta det med ro og nyt ungdomstida – dere blir tidsnok voksne og må forholde dere til den ”ordentlige” voksenverden.
Jeg har tenkt å benytte anledningen i dag til å snakke om engasjement, om toleranse om mangfold, om menneskeverd og om fred.
Det er stikkord for hva jeg mener er viktig for ungdommen, men også for oss voksne. Det er stikkord som sier at likegyldighet og passivitet skal vi holde oss langt unna. Vi må alle bidra til å få et godt samfunn. Og vi må selv bidra til å skape ei god framtid.
Likegyldighet og passivitet er den største trusselen mot frihet og demokrati.
I 1936 skrev Nordal Grieg det kjente diktet ”Til ungdommen”. I dette diktet er hovedbudskapet det samme som jeg skal snakke om. Det handler også om engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og selvfølgelig så handler det om fred og frihet.
Det sier at vi må engasjere oss! Vi må bry oss! Vi må kjempe for den sak eller de saker vi tror på. Likegyldighet er det samme som å passivt godta alt som skjer. Likegyldighet er farlig – vi har en forpliktelse til å engasjere oss.
I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye engasjert ungdom – og vi lar ungdommen bli hørt og ungdom har innflytelse.
Når jeg sier at dere som er ungdommer må engasjere dere, så mener jeg ikke at dere nødvendigvis må bli med i en politisk ungdomsorganisasjon – selv om jeg som er politiker selvfølgelig synes at det er en god ide.
Men jeg mener også at dere kan engasjere dere gjennom 4H, gjennom speideren, gjennom idretter, gjennom korpsbevegelsen. Meld dere inn i Natur og Ungdom, i Motorførernes Avholdsforbunds ungdom, Amnesty, Røde Kors eller en annen organisasjon som holder på med noe dere er interessert i eller brenner for.
Alle ungdomsorganisasjonene i Nord-Trøndelag er med i Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd, NTBUR. NTBUR og fylkesrådet arrangerer hver år i september ”Ungdomskonferansen”, der ungdom fra hele fylket og politikere møtes for å diskutere framtida.
Ungdommene formere krav til oss politikere – krav som vi må redegjøre for på konferansen året etter hvordan vi har innfridd.
Og kravene, innspillene fra ungdomskonferansen blir i stor grad innfridd! Vi har fått ungdomskort for kollektivtransport, kulturkortet Plænti for ungdom, bussrutene er blitt mer tilpasset behovet, elever i videregående skole kan ta den bussen som passer best når de skal hjem og må ikke, som før, vente på en bestemt rute.
Vi har innført sitteplasser til alle i skolebussene – og fra høsten av skal det være setebelte i alle skolebussene.
Ungdomskonferansen er, som sagt, i september og den er åpen for alle som vil delta. Følg med i avisen og meld dere på, dere også. Jeg garanterer at dere vil få en positiv opplevelse.
Nå er dette ungdomsengasjementet også overført til kommunene – og alle kommunene i fylket skal ha egne barne- og ungdomsråd. Det var hovedbudskapet fra siste ungdomskonferanse. Og ordførerne forpliktet seg til å følge opp. Også her på Inderøya. Og så vidt jeg vet er man allerede i full gang med å engasjere ungdom her i kommunen.
Så oppfordringa blir: engasjer dere – dere har alle muligheter til å få stor innflytelse på hva som skal skje i deres egen kommune!
For vi mener det er viktig at ungdom er med å skape det Nord-Trøndelag som dere vil ha i framtida. Vi må vite hva dere mener for det er dere som skal bo her i framtida. Og vi vil det skal være plass for alle i kommunene våre.
På ungdomskonferansen for to år siden stilte bl.a. Håvard Kalseth fra Inderøya opp og fortalte sin historie. Sammen med flere homofile nordtrøndere fortalte han om hvor vanskelig det kan være å bli tolerert og inkludert når man er litt annerledes enn oss andre. De påpekte at TOLERANSE, det å respektere og tillate annerledeshet, er en viktig egenskap og en viktig forutsetning for at ungdom vil velge å bo i Nord-Trøndelag i framtida.
Det resulterte i at ungdomskonferansen foreslo at vi skulle ha en ekstra satsing for å øke toleransen i fylket. Og det har vi nå jobbet med i snart to år, gjennom satsingen ”Toleranse Nord-Trøndelag” og gjennom et nært samarbeid met MOT. Bl.a. så er alle de videregående skolene i fylket MOT-skoler.
Jeg mener at vi kan måle kvaliteten på et samfunn på hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel. Og da blir spørsmålet til dere her på Inderøya: hvor stor er homseindeksen her?
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning.
Også Nordal Grieg i ”Til ungdommen” mente at forsvaret av menneskeverdet det helt sentrale spørsmålet.
Troen på at alle mennesker er like mye verdt, uansett hudfarge, religion, kjønn, funksjonsevne eller seksuell legning, er grunnlaget for toleransen. Og det skulle da bare mangle om det ikke er slik at ALLE mennesker har samme verdi.
Vi kjenner fra historien teoriene fra 2.verdenskrig om at en menneskerase var overlegen andre. Og vi kjenner tragediene fra den gang. Tragediene fra konsentrasjonsleirene, da jødene ble forsøkt utryddet fordi teorien var at de tilhørte en rase som herrefolket ikke mente hadde verdi.
Når vi nå i 2009 besøker Falstad og får historien gjenfortalt derfra, fra en plass som ligger bare noen få mil herfra, så blir det nært og det blir skremmende.
Der var det krigsfanger fra Russland, fra Serbia, fra Polen som fikk gjennomgå. Men de også på samme bakgrunn som jødene: teorien om at en menneskerase er overlegen andre.
Vi kjenner også den nærere historien fra Sør-Afrika. Der var det apartheid-regime helt fram til 1990. Da var gjennomgangstonen at den svarte befolkninga var underlegen den hvite – dette er ikke mer enn 20 år siden.
Og vi har alle hørt om Nelson Mandela som satt fengslet på Robben Island i 27 år fordi han kjempet for menneskeverdet og for toleranse.
I 1936 da Nordal Grieg skrev ”Til ungdommen” gjorde han det med bakgrunn i de truslene han så fra nazismen, men det er like relevant i dag i forhold til rasisme og nazisme.
Nordal Grieg var opptatt av at vi skal, og må, fokusere på menneskeverdet. I diktet sier han dette om hvor mye vi må engasjere oss for menneskeverdet: ”Dø om du må – men: øk det og styrk det”.
Denne setningen er en jeg synes vi alle skal legge oss på minnet. Den har like stor relevans i dag når vi opplever store diskusjoner om asylpolitikk, om asylmottak og om vi i det hele tatt skal ta i mot mennesker i nød.
La oss i hvert fall ha et felles budskap som utgangspunkt for en slik debatt:
alle mennesker er like mye verdt – og vi vil bidra til å styrke menneskeverdet.
Da blir fort spørsmålet: styrker vi menneskeverdet best ved å ta imot mennesker som har flyktet fra sitt eget land på grunn av krig og konflikter – eller styrker vi menneskeverdet ved å avvise dem?
I den siste utgaven av Redd Barna Magasinet kan vi lese om barn i Uganda som aldri har opplevd fred.
Francesca på 15 år sier:
”Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred”.
Vi kan lese om Kongos glemte barn, om Paul på 12 år som sier:
”Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet.
Jeg kunne drepe, jeg følte ingenting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp.
Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder”.
Dette er dagliglivet til mange barn i krigsområder – dette må være noe det er verdt å engasjere seg i!
For å skape fred må det til engasjement og det trengs dialog.
Fred skapes ikke ved å kun snakke med sine venner. Fred skapes også ved å snakke med sine fiender.
Fred skapes ikke alene ved å forhandle og signere avtaler. For å skape varig fred må det også skapes rettferdighet, og menneskerettighetene må respekteres.
Dersom vanlige folk ikke merker at livet blir bedre, vil aldri fred kunne bygges.
Dersom vanlige folk ikke føler de har fått frihet, vil aldri fred kunne bygges.
Fred bygges ved å skape vinnere på begge sider av en konflikt.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom 15 år gamle Fransesca fra Uganda skal få oppleve fred.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom Paul på 12 år skal se igjen foreldrene sine og slippe å være barnesoldat i Kongo.
I diskusjonene her hjemme om innvandrere og asylsøkere, om asylmottak, om bosetting av flyktninger, så opplever jeg ofte at den største utfordringa er redselen – redselen for det ukjente.
Det er menneskelig å være redd for det som er ukjent. Og for mange av oss er det skremmende med mennesker fra helt andre verdensdeler, med en annen hudfarge og språk – og en historie med krig og forfølgelse.
Så det viktigste bidraget vi kan gi i denne sammenheng er å bli kjent med menneskene bak debattene, menneskene bak samlebegrepet flyktninger og innvandrere. Da vil vi fort finne ut at de er mennesker med ønske om trygghet, fred og med drømmer for framtida.
Hvis vi alle blir kjent med minst et av disse menneskene er jeg sikker på at diskusjonen fort blir annerledes.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å reklamere for Rød Kors Flyktningeguide – det er et fantastisk tiltak. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som flyktningeguide. Du får en unik mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, med sine historier og sine drømmer.
Selv har jeg hatt gleden av å være flyktningeguide i to omganger og det er jeg takknemlig for. Jeg er sikker på at jeg hadde minst like stor nytte og glede av det som de jeg var guide for.
Når vi blir kjent med menneskene så merker vi at engasjementet bare kommer – ønsket om å engasjere seg for at disse menneskene, som har flyktet fra krig og forfølgelse og med et brennende ønske om en dag å kunne reise hjem igjen, skal bli godt mottatt og få et godt liv.
Og det skaper et engasjement til å bidra til at de kan oppnå det de vil aller mest: nemlig vende tilbake til et land uten krig.
Ser vi sammenhengen? Engasjement skaper toleranse – toleranse bidrar til mangfold – mangfold bidrar til forståelse for menneskeverdet – forståelse for menneskeverdet bidrar til fred.
Det blir ingen fred uten engasjement – og det blir heller ikke resultater på andre områder uten engasjement.
Jeg har hatt hovedfokus på at ungdommen må engasjere seg, men det gjelder i like stor grad dere som er voksne. Vi kan ikke kreve noe av våre barn og ungdommer som vi ikke gjør selv.
Helt til slutt vil jeg gjerne si at selv om det ble mye alvor i denne tale – og selv om noen nok kan oppfatte den som moraliserende, så er det også et annet budskap jeg synes det er viktig å få fram til dere konfirmanter: Ja dere skal selvfølgelig engasjere dere, men dere skal også leve livet:
Ha det gøy, vær litt tullete, prøv nye ting, gjør feil, lær av feilene – nyt livet og nyt ungdomstida!
Og for å si det med Nordal Grieg og ”Til ungdommen”.
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Nok en gang : gratulerer med dagen – og takk for oppmerksomheten!
Her kan du lese talen:
Til ungdommen
Kjære konfirmanter og foreldre
Gratulerer med dagen og konfirmasjonen.
Da er dagen her. Dagen da dere som er konfirmanter mener dere er voksne og dere som foreldre tviholder på at de fortsatt er barn – i hvert fall ikke mer enn ungdommer.
Verden er stor, farene er mange. Da er det godt å kunne tviholde på barna litt til – er vi sikre på at de har fått med all den ballast de trenger for å være ”gangs mennesker”. Har vi som foreldre satt barna våre i stand til å møte livet på en god måte og ta i bruk alle mulighetene som finnes?
Dere som er ungdommer mener nok at foreldrene har styrt og bestemt lenge nok. Men ha tålmodighet med dem – de gjør det de mener er best for dere. Ta det med ro og nyt ungdomstida – dere blir tidsnok voksne og må forholde dere til den ”ordentlige” voksenverden.
Jeg har tenkt å benytte anledningen i dag til å snakke om engasjement, om toleranse om mangfold, om menneskeverd og om fred.
Det er stikkord for hva jeg mener er viktig for ungdommen, men også for oss voksne. Det er stikkord som sier at likegyldighet og passivitet skal vi holde oss langt unna. Vi må alle bidra til å få et godt samfunn. Og vi må selv bidra til å skape ei god framtid.
Likegyldighet og passivitet er den største trusselen mot frihet og demokrati.
I 1936 skrev Nordal Grieg det kjente diktet ”Til ungdommen”. I dette diktet er hovedbudskapet det samme som jeg skal snakke om. Det handler også om engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og selvfølgelig så handler det om fred og frihet.
Det sier at vi må engasjere oss! Vi må bry oss! Vi må kjempe for den sak eller de saker vi tror på. Likegyldighet er det samme som å passivt godta alt som skjer. Likegyldighet er farlig – vi har en forpliktelse til å engasjere oss.
I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye engasjert ungdom – og vi lar ungdommen bli hørt og ungdom har innflytelse.
Når jeg sier at dere som er ungdommer må engasjere dere, så mener jeg ikke at dere nødvendigvis må bli med i en politisk ungdomsorganisasjon – selv om jeg som er politiker selvfølgelig synes at det er en god ide.
Men jeg mener også at dere kan engasjere dere gjennom 4H, gjennom speideren, gjennom idretter, gjennom korpsbevegelsen. Meld dere inn i Natur og Ungdom, i Motorførernes Avholdsforbunds ungdom, Amnesty, Røde Kors eller en annen organisasjon som holder på med noe dere er interessert i eller brenner for.
Alle ungdomsorganisasjonene i Nord-Trøndelag er med i Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd, NTBUR. NTBUR og fylkesrådet arrangerer hver år i september ”Ungdomskonferansen”, der ungdom fra hele fylket og politikere møtes for å diskutere framtida.
Ungdommene formere krav til oss politikere – krav som vi må redegjøre for på konferansen året etter hvordan vi har innfridd.
Og kravene, innspillene fra ungdomskonferansen blir i stor grad innfridd! Vi har fått ungdomskort for kollektivtransport, kulturkortet Plænti for ungdom, bussrutene er blitt mer tilpasset behovet, elever i videregående skole kan ta den bussen som passer best når de skal hjem og må ikke, som før, vente på en bestemt rute.
Vi har innført sitteplasser til alle i skolebussene – og fra høsten av skal det være setebelte i alle skolebussene.
Ungdomskonferansen er, som sagt, i september og den er åpen for alle som vil delta. Følg med i avisen og meld dere på, dere også. Jeg garanterer at dere vil få en positiv opplevelse.
Nå er dette ungdomsengasjementet også overført til kommunene – og alle kommunene i fylket skal ha egne barne- og ungdomsråd. Det var hovedbudskapet fra siste ungdomskonferanse. Og ordførerne forpliktet seg til å følge opp. Også her på Inderøya. Og så vidt jeg vet er man allerede i full gang med å engasjere ungdom her i kommunen.
Så oppfordringa blir: engasjer dere – dere har alle muligheter til å få stor innflytelse på hva som skal skje i deres egen kommune!
For vi mener det er viktig at ungdom er med å skape det Nord-Trøndelag som dere vil ha i framtida. Vi må vite hva dere mener for det er dere som skal bo her i framtida. Og vi vil det skal være plass for alle i kommunene våre.
På ungdomskonferansen for to år siden stilte bl.a. Håvard Kalseth fra Inderøya opp og fortalte sin historie. Sammen med flere homofile nordtrøndere fortalte han om hvor vanskelig det kan være å bli tolerert og inkludert når man er litt annerledes enn oss andre. De påpekte at TOLERANSE, det å respektere og tillate annerledeshet, er en viktig egenskap og en viktig forutsetning for at ungdom vil velge å bo i Nord-Trøndelag i framtida.
Det resulterte i at ungdomskonferansen foreslo at vi skulle ha en ekstra satsing for å øke toleransen i fylket. Og det har vi nå jobbet med i snart to år, gjennom satsingen ”Toleranse Nord-Trøndelag” og gjennom et nært samarbeid met MOT. Bl.a. så er alle de videregående skolene i fylket MOT-skoler.
Jeg mener at vi kan måle kvaliteten på et samfunn på hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel. Og da blir spørsmålet til dere her på Inderøya: hvor stor er homseindeksen her?
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning.
Også Nordal Grieg i ”Til ungdommen” mente at forsvaret av menneskeverdet det helt sentrale spørsmålet.
Troen på at alle mennesker er like mye verdt, uansett hudfarge, religion, kjønn, funksjonsevne eller seksuell legning, er grunnlaget for toleransen. Og det skulle da bare mangle om det ikke er slik at ALLE mennesker har samme verdi.
Vi kjenner fra historien teoriene fra 2.verdenskrig om at en menneskerase var overlegen andre. Og vi kjenner tragediene fra den gang. Tragediene fra konsentrasjonsleirene, da jødene ble forsøkt utryddet fordi teorien var at de tilhørte en rase som herrefolket ikke mente hadde verdi.
Når vi nå i 2009 besøker Falstad og får historien gjenfortalt derfra, fra en plass som ligger bare noen få mil herfra, så blir det nært og det blir skremmende.
Der var det krigsfanger fra Russland, fra Serbia, fra Polen som fikk gjennomgå. Men de også på samme bakgrunn som jødene: teorien om at en menneskerase er overlegen andre.
Vi kjenner også den nærere historien fra Sør-Afrika. Der var det apartheid-regime helt fram til 1990. Da var gjennomgangstonen at den svarte befolkninga var underlegen den hvite – dette er ikke mer enn 20 år siden.
Og vi har alle hørt om Nelson Mandela som satt fengslet på Robben Island i 27 år fordi han kjempet for menneskeverdet og for toleranse.
I 1936 da Nordal Grieg skrev ”Til ungdommen” gjorde han det med bakgrunn i de truslene han så fra nazismen, men det er like relevant i dag i forhold til rasisme og nazisme.
Nordal Grieg var opptatt av at vi skal, og må, fokusere på menneskeverdet. I diktet sier han dette om hvor mye vi må engasjere oss for menneskeverdet: ”Dø om du må – men: øk det og styrk det”.
Denne setningen er en jeg synes vi alle skal legge oss på minnet. Den har like stor relevans i dag når vi opplever store diskusjoner om asylpolitikk, om asylmottak og om vi i det hele tatt skal ta i mot mennesker i nød.
La oss i hvert fall ha et felles budskap som utgangspunkt for en slik debatt:
alle mennesker er like mye verdt – og vi vil bidra til å styrke menneskeverdet.
Da blir fort spørsmålet: styrker vi menneskeverdet best ved å ta imot mennesker som har flyktet fra sitt eget land på grunn av krig og konflikter – eller styrker vi menneskeverdet ved å avvise dem?
I den siste utgaven av Redd Barna Magasinet kan vi lese om barn i Uganda som aldri har opplevd fred.
Francesca på 15 år sier:
”Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred”.
Vi kan lese om Kongos glemte barn, om Paul på 12 år som sier:
”Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet.
Jeg kunne drepe, jeg følte ingenting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp.
Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder”.
Dette er dagliglivet til mange barn i krigsområder – dette må være noe det er verdt å engasjere seg i!
For å skape fred må det til engasjement og det trengs dialog.
Fred skapes ikke ved å kun snakke med sine venner. Fred skapes også ved å snakke med sine fiender.
Fred skapes ikke alene ved å forhandle og signere avtaler. For å skape varig fred må det også skapes rettferdighet, og menneskerettighetene må respekteres.
Dersom vanlige folk ikke merker at livet blir bedre, vil aldri fred kunne bygges.
Dersom vanlige folk ikke føler de har fått frihet, vil aldri fred kunne bygges.
Fred bygges ved å skape vinnere på begge sider av en konflikt.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom 15 år gamle Fransesca fra Uganda skal få oppleve fred.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom Paul på 12 år skal se igjen foreldrene sine og slippe å være barnesoldat i Kongo.
I diskusjonene her hjemme om innvandrere og asylsøkere, om asylmottak, om bosetting av flyktninger, så opplever jeg ofte at den største utfordringa er redselen – redselen for det ukjente.
Det er menneskelig å være redd for det som er ukjent. Og for mange av oss er det skremmende med mennesker fra helt andre verdensdeler, med en annen hudfarge og språk – og en historie med krig og forfølgelse.
Så det viktigste bidraget vi kan gi i denne sammenheng er å bli kjent med menneskene bak debattene, menneskene bak samlebegrepet flyktninger og innvandrere. Da vil vi fort finne ut at de er mennesker med ønske om trygghet, fred og med drømmer for framtida.
Hvis vi alle blir kjent med minst et av disse menneskene er jeg sikker på at diskusjonen fort blir annerledes.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å reklamere for Rød Kors Flyktningeguide – det er et fantastisk tiltak. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som flyktningeguide. Du får en unik mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, med sine historier og sine drømmer.
Selv har jeg hatt gleden av å være flyktningeguide i to omganger og det er jeg takknemlig for. Jeg er sikker på at jeg hadde minst like stor nytte og glede av det som de jeg var guide for.
Når vi blir kjent med menneskene så merker vi at engasjementet bare kommer – ønsket om å engasjere seg for at disse menneskene, som har flyktet fra krig og forfølgelse og med et brennende ønske om en dag å kunne reise hjem igjen, skal bli godt mottatt og få et godt liv.
Og det skaper et engasjement til å bidra til at de kan oppnå det de vil aller mest: nemlig vende tilbake til et land uten krig.
Ser vi sammenhengen? Engasjement skaper toleranse – toleranse bidrar til mangfold – mangfold bidrar til forståelse for menneskeverdet – forståelse for menneskeverdet bidrar til fred.
Det blir ingen fred uten engasjement – og det blir heller ikke resultater på andre områder uten engasjement.
Jeg har hatt hovedfokus på at ungdommen må engasjere seg, men det gjelder i like stor grad dere som er voksne. Vi kan ikke kreve noe av våre barn og ungdommer som vi ikke gjør selv.
Helt til slutt vil jeg gjerne si at selv om det ble mye alvor i denne tale – og selv om noen nok kan oppfatte den som moraliserende, så er det også et annet budskap jeg synes det er viktig å få fram til dere konfirmanter: Ja dere skal selvfølgelig engasjere dere, men dere skal også leve livet:
Ha det gøy, vær litt tullete, prøv nye ting, gjør feil, lær av feilene – nyt livet og nyt ungdomstida!
Og for å si det med Nordal Grieg og ”Til ungdommen”.
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Nok en gang : gratulerer med dagen – og takk for oppmerksomheten!
tirsdag 21. april 2009
Da er finansieringa av de nye fylkesvegene i boks!
Landsmøtet har vedtatt et kraftig løft for fylkesvegene. Dette er et viktig vedtak, som vil komme Nord-Trøndelag til gode.
Landsmøtet har nettopp vedtatt samme økonomiske løft for de nye fylkesvegene, som regjeringen har foreslått for stamvegene i Nasjonal transportplan. Dette er en økning på 27 prosent, eller 1,4 ekstra vegmilliarder i året.
- Dette gir oss mulighet til å ta igjen etterslepet på dagens riksveger, som altså skal bli nye fylkesveger fra 1. januar. I tillegg får vi muligheten til å satse skikkelig på samferdsel, med nye prosjekter i fylkene
Dette vil være til gode for prosjekter som opprusting av riksveg 17 mellom Namsos og Steinkjer .
Jeg mener vedtaket også gjør at bru til Jøa stadig blir mer reslistisk å få finansiert.
Les mer på hjemmesidene til Nord-Trøndelag Arbeiderparti
mandag 20. april 2009
Martin Kolberg og 4 nye år
I dag holdt Arbeiderpartiets partisekretær, Martin Kolberg, sin siste tale som partisekretær. Nå skal han bli stortingsrepresentant for Buskerud. Selv håper jeg å bli kollega med ham på Stortinget, at jeg nok en gang skal få muligheten til å jobbe sammen med Martin.
Jeg har nemlig hatt den gleden før. I 1996-97 var jeg politisk rådgiver for forsvarsminister Jørgen Kosmo - og da var Martin statssekretær. Jeg fikk arbeide sammen med to store, flinke og rause politikere. De var flinke til å dele sin kunnskap og de var inkluderende. Å oppleve Martin på tett hold og å lære ham å kjenne var for meg et privilegium. Martin er strukturert og ordentlig, han er et varmt menneske og viser omsorg for andre.
På landsmøtet i dag fikk Martin stående applaus i mange minutter som takk for sin innsats som partisekretær.
Martins siste tale som partisekretær står helt i stil med mannen: den var ordentlig, den var god og den hadde et tydelig politisk budskap. Et budskap om hvor viktig det er for vanlige mennesker i Norge at vi får 4 nye år med ei rød-grønn regjering.
Martins budskap var at høyresidas oppskrift med skattelettelser til de rike gir mindre til velferd, kommersalisering av helse og skole gir et kaldere samfunn. Vi tror at folk vil ha et varmere samfunn, at de vil ha trygghet. De vil ha sikkerhet for arbeid og velferd. Derfor må vi få fire nye år med den rød-grønne regjeringa.
Tusen takk Martin - og velkommen som stortingsrepresentant!
søndag 19. april 2009
Landsmøtet
Det å være på landsmøte i Arbeiderpartiet er være med å skape politikk som vil forme Norge i framtida.
Men det også å være tilstede på en stor happening - og et kjempestort arrangement.
Det er 300 delegater fra hele Norge. I tillegg er det sentralstyret, landsstyret, gjester og observatører, ca.350 stykker tilsammen. Også er det presse, i alle former. Det kryr av journalister og fotografer. TV2 har rigget seg til med eget studio bak i landsmøtesalen.
Her foretas intervjuer hele tida. Lokal- og regionalaviser skal ha oppslag med "sine" representanter.
Selv har jeg snakket med Namdalsavisa og Trønderavisa. Jeg har også blitt filmet og fotografert av TV2 i forbindelse med at jeg er 3.kandidat til stortingsvalget.
Hellbillies åpnet landsmøtet i går. Tirsdag morgen skal Thomas Brøndbo fra Namsos åpne dagen sammen med sine musikere. Og Thomas følger opp en god tradisjon med at artister fra Nord-Trøndelag bidrar på APs landsmøte. Tidligere år har både DDE og Åge vært her.
Mandag kveld skal vi benke oss til landsmøtefest her i Folkets Hus i Oslo. Da skal det serveres middag til over 700 stykker. Det skal være dans og underholdning. Også skal vi møte opp til klokka 9 tirsdag morgen også....
Det å være på landsmøtet er stort, det er inspirerende, engasjerende og det betyr noe for samfunnsutviklinga!
Men det også å være tilstede på en stor happening - og et kjempestort arrangement.
Det er 300 delegater fra hele Norge. I tillegg er det sentralstyret, landsstyret, gjester og observatører, ca.350 stykker tilsammen. Også er det presse, i alle former. Det kryr av journalister og fotografer. TV2 har rigget seg til med eget studio bak i landsmøtesalen.
Her foretas intervjuer hele tida. Lokal- og regionalaviser skal ha oppslag med "sine" representanter.
Selv har jeg snakket med Namdalsavisa og Trønderavisa. Jeg har også blitt filmet og fotografert av TV2 i forbindelse med at jeg er 3.kandidat til stortingsvalget.
Hellbillies åpnet landsmøtet i går. Tirsdag morgen skal Thomas Brøndbo fra Namsos åpne dagen sammen med sine musikere. Og Thomas følger opp en god tradisjon med at artister fra Nord-Trøndelag bidrar på APs landsmøte. Tidligere år har både DDE og Åge vært her.
Mandag kveld skal vi benke oss til landsmøtefest her i Folkets Hus i Oslo. Da skal det serveres middag til over 700 stykker. Det skal være dans og underholdning. Også skal vi møte opp til klokka 9 tirsdag morgen også....
Det å være på landsmøtet er stort, det er inspirerende, engasjerende og det betyr noe for samfunnsutviklinga!
lørdag 18. april 2009
Politikerne må ta tilbake makta!
Dette er innlegget jeg holdt på Arbeiderpartiets landsmøte:
Før påske ble jeg misunnelig på dere som bor på østlandsområdet. Det skjer ikke ofte, som regel bare når dere har finere vær enn oss, men denne gang var det på grunn av Markaloven.
Når Oslomarka skal vernes skjer det gjennom en egen lov, hvor folkevalgte politikere på Stortinget under stortingsbehandlinga bestemte detaljene rundt vernet. Her hadde lokale interesser og lokale politikere vært i kontakt med, og i prosess med, politikerne på Stortinget. Demokrati på sitt beste
For få år siden fikk vi i Nord-Trøndelag landets 3. største nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella. Vi opplevde en helt annen verden. Ingen egen lov til behandling hvor vi kunne diskutere med politikere, men et vernevedtak i regjeringa.Byråkrater hos Direktorat og fylkesmannen kjørte prosessen, både før og etter vedtaket. Vi snakket aldri med andre politikere kun byråkrater. Demokrati på sitt verste.
Det samme opplever vi på mange andre områder. Politikerne har outsourcet gjennomføringen av politikken, vi har organisert oss bort fra viktig innflytelse på politiske saker. Vi opplever gang på gang at rommet for skjønn er stort – og at det brukes godt av byråkrater.
Vi oppfatter at byråkratene opptrer som politikere, «ikkefolkevalgte» politikere.
Et annet eksempel er utøvelsen av rovviltpolitikken. Her opplever vi som folkevalgte politikere i distriktsnorge at det er Direktoratet for Naturforvaltning som er «motparten».
Vi synes at de politiske vedtakene, både i partiet og på Stortinget om rovviltpolitikken slettes ikke er så verst, vi også vil ta vare på rovdyrene. Men vi kjenner ikke igjen den politikken forvaltninga som drives av Direktorat og av fylkesmenn. En ting er at vi lokalt ikke kjenner igjen politikken, men vi får også den samme tilbakemeldinga fra Stortingspolitikere.
Det finnes utallige eksempler på at vi har organisert politikken bort fra politikerne, til direktorater, fylkesmenn, selskap som Innovasjon Norge, SIVA, ENOVA, Avinor.
Nå må vi ta tilbake makta og gi politikken tilbake til politikerne. La lokal- og regionalpolitikerne få gjennomføringsansvar, sammen med storting og regjering!
Dette også en viktig del av distriktspolitikken, viktig for arbeidsplasser og livskvalitet. Store områder er vernet, både til lands og til havs, vi har rovdyr, vi har rigide forordninger når det gjelder motorferdsel i utmark. I Nord-Trøndelag fører dette til store begrensninger på hvordan vi som bor der kan leve våre liv. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi får større innflytelse over forvaltning av disse ordningene.
Når dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at man i Lierne kommune velger å skysse elevene på skolen med buss selv om det er bare 100 meter, av frykt for nærgående bjørn som holder til i områdene like ved. Hva gjør det med ungene?<
Dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at den sørsamiske reindrifta settes i fare, og dermed den sørsamiske kulturen. Ifølge sørsamepresten har flere unge sørsamer tatt sitt eget liv som en følge av dette. Vil vi være ansvarlige for en slik politikk? Vi må lokalt få muligheten til å finne bedre løsninger for å sikre den sørsamiske kulturen.
By og land – hand i hand: vi vil bli behandlet på samme måte som dere rundt Oslomarka -
Vi må ta politikken tilbake til politikerne!
Før påske ble jeg misunnelig på dere som bor på østlandsområdet. Det skjer ikke ofte, som regel bare når dere har finere vær enn oss, men denne gang var det på grunn av Markaloven.
Når Oslomarka skal vernes skjer det gjennom en egen lov, hvor folkevalgte politikere på Stortinget under stortingsbehandlinga bestemte detaljene rundt vernet. Her hadde lokale interesser og lokale politikere vært i kontakt med, og i prosess med, politikerne på Stortinget. Demokrati på sitt beste
For få år siden fikk vi i Nord-Trøndelag landets 3. største nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella. Vi opplevde en helt annen verden. Ingen egen lov til behandling hvor vi kunne diskutere med politikere, men et vernevedtak i regjeringa.Byråkrater hos Direktorat og fylkesmannen kjørte prosessen, både før og etter vedtaket. Vi snakket aldri med andre politikere kun byråkrater. Demokrati på sitt verste.
Det samme opplever vi på mange andre områder. Politikerne har outsourcet gjennomføringen av politikken, vi har organisert oss bort fra viktig innflytelse på politiske saker. Vi opplever gang på gang at rommet for skjønn er stort – og at det brukes godt av byråkrater.
Vi oppfatter at byråkratene opptrer som politikere, «ikkefolkevalgte» politikere.
Et annet eksempel er utøvelsen av rovviltpolitikken. Her opplever vi som folkevalgte politikere i distriktsnorge at det er Direktoratet for Naturforvaltning som er «motparten».
Vi synes at de politiske vedtakene, både i partiet og på Stortinget om rovviltpolitikken slettes ikke er så verst, vi også vil ta vare på rovdyrene. Men vi kjenner ikke igjen den politikken forvaltninga som drives av Direktorat og av fylkesmenn. En ting er at vi lokalt ikke kjenner igjen politikken, men vi får også den samme tilbakemeldinga fra Stortingspolitikere.
Det finnes utallige eksempler på at vi har organisert politikken bort fra politikerne, til direktorater, fylkesmenn, selskap som Innovasjon Norge, SIVA, ENOVA, Avinor.
Nå må vi ta tilbake makta og gi politikken tilbake til politikerne. La lokal- og regionalpolitikerne få gjennomføringsansvar, sammen med storting og regjering!
Dette også en viktig del av distriktspolitikken, viktig for arbeidsplasser og livskvalitet. Store områder er vernet, både til lands og til havs, vi har rovdyr, vi har rigide forordninger når det gjelder motorferdsel i utmark. I Nord-Trøndelag fører dette til store begrensninger på hvordan vi som bor der kan leve våre liv. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi får større innflytelse over forvaltning av disse ordningene.
Når dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at man i Lierne kommune velger å skysse elevene på skolen med buss selv om det er bare 100 meter, av frykt for nærgående bjørn som holder til i områdene like ved. Hva gjør det med ungene?<
Dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at den sørsamiske reindrifta settes i fare, og dermed den sørsamiske kulturen. Ifølge sørsamepresten har flere unge sørsamer tatt sitt eget liv som en følge av dette. Vil vi være ansvarlige for en slik politikk? Vi må lokalt få muligheten til å finne bedre løsninger for å sikre den sørsamiske kulturen.
By og land – hand i hand: vi vil bli behandlet på samme måte som dere rundt Oslomarka -
Vi må ta politikken tilbake til politikerne!
Satsing på arbeid og miljø: gode nyheter for Nord-Trøndelag
I sin landsmøtetale hadde Jens Stoltenberg hovedfokus på bekjempelse av finanskrisen. For Arbeiderpartiet er "Arbeid til alle jobb nummer 1". For å skape nye arbeidsplasser vil det være viktig å ha fokus på omstilling og nyskaping. Dette vil bidra til flere og mer miljøvennlige arbeidsplasser. Arbeid og miljø vil forenes i en framtidig satsing fra Arbeiderpartiet for å motvirke virkningene av finanskrisen.
Dette er gode nyheter for oss i Nord-Trøndelag og for vår industri. Vi har et godt utgangspunkt til å utnytte satsing på arbeid og miljø.
For den nyetablerte industriklynga for offshore vindkraft på Verdal (http://www.t-a.no/naeringsliv/article71506.ece) er dette gode nyheter. Her har vi et miljø i Nord-Trøndelag som til de grader er i førersetet og som er midt i målgruppa for en satsing på miljøvennlige arbeidsplasser.
Som Jens sa : "Gi oss fire nye år - og vi skal fortsette å bygge samfunnet".
Dette er gode nyheter for oss i Nord-Trøndelag og for vår industri. Vi har et godt utgangspunkt til å utnytte satsing på arbeid og miljø.
For den nyetablerte industriklynga for offshore vindkraft på Verdal (http://www.t-a.no/naeringsliv/article71506.ece) er dette gode nyheter. Her har vi et miljø i Nord-Trøndelag som til de grader er i førersetet og som er midt i målgruppa for en satsing på miljøvennlige arbeidsplasser.
Som Jens sa : "Gi oss fire nye år - og vi skal fortsette å bygge samfunnet".
torsdag 2. april 2009
Rock City Namsos - ingen over, ingen ved siden!
Det er gått en uke siden Åge fikk sin vel fortjente statue og Namsos arrangerte Rockegalla for å hedre Åge. Det er mange av oss som fortsatt nynner på de flotte sangene som namdalsartistene framførte sist lørdag.
Jeg synes er det svært gledelig å se økningen av unge fremadstormende musikere i Namdalen. NÅ begynner virkelig begrepet ”kulturbaserte næringer” å ta form. Det var sterkt å se ”etterkommerne” etter Åge stå på scenen i Namsos. Dette viser at man har lyktes med satsingen i Namsos og Namdalen. Rock City Namsos bidrar til at flere tør å satse på sin musikk og Rock City bidrar til å sette kulturbaserte næringer enda mer i fokus.
Skal vi lykkes med å få til en positiv vekst i Namdalen er vi nødt til å tenke nytt, og ikke minst tenke annerledes. Dette har Namsos klart og jeg blir stolt av at man i Namsos har klart å markere seg som Rockeby nr. 1
Jeg må bøye meg i støvet for jobben som har blitt gjort og blir gjort i Namsos med å bygge opp Rock City Namsos . Det har over mange år blitt arbeidet hardt for å lykkes med Rock City-satsinga, og rockfestivalene tidligere har vist har byen har mye å by på. Lørdagens opplevelse var bare prikken over i`en, og beviset på at vi alle har mye å glede oss over i fremtiden. Det vil komme mange av Åge`s kaliber…. Namsos ER Rock City – ingen over, ingen ved siden.
Jeg synes er det svært gledelig å se økningen av unge fremadstormende musikere i Namdalen. NÅ begynner virkelig begrepet ”kulturbaserte næringer” å ta form. Det var sterkt å se ”etterkommerne” etter Åge stå på scenen i Namsos. Dette viser at man har lyktes med satsingen i Namsos og Namdalen. Rock City Namsos bidrar til at flere tør å satse på sin musikk og Rock City bidrar til å sette kulturbaserte næringer enda mer i fokus.
Skal vi lykkes med å få til en positiv vekst i Namdalen er vi nødt til å tenke nytt, og ikke minst tenke annerledes. Dette har Namsos klart og jeg blir stolt av at man i Namsos har klart å markere seg som Rockeby nr. 1
Jeg må bøye meg i støvet for jobben som har blitt gjort og blir gjort i Namsos med å bygge opp Rock City Namsos . Det har over mange år blitt arbeidet hardt for å lykkes med Rock City-satsinga, og rockfestivalene tidligere har vist har byen har mye å by på. Lørdagens opplevelse var bare prikken over i`en, og beviset på at vi alle har mye å glede oss over i fremtiden. Det vil komme mange av Åge`s kaliber…. Namsos ER Rock City – ingen over, ingen ved siden.
Det er dette vi fra fylkesrådet støtter opp om og fremmer sak til fylkestinget hvor vi totalt skal bidra med rundt 4 millioner i året.
Vi vil gå inn med nærmere 2,6 millioner kroner årlig til drift- og investeringer i Rock City. I tillegg satser vi 1,4 millioner kroner på «Digitale medier» - et nytt studietilbud ved Olav Duun videregående skole. Altså totalt cirka fire millioner.
Les mer i Namdalsavisa : http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4237879.ece
tirsdag 31. mars 2009
Ja til Trønderbanen!
Kjempegledelig at vi etter 10 år endelig har fått gjennomslag for en stor satsing på Trønderbanen! Tenk den dagen togturen tar bare 1 time og folk i Trondheim kan ta tog til jobben sin på Aker Verdal eller Distriktssenteret på Steinkjer. Eller vi som bor i Steinkjer kan dagpendle med toget til jobb på St.Olavs Hospital eller til studier ved NTNU.
I Nasjonal Transportplan foreslås det å bruke over 1 milliard på banen fram til 2019 - og det trengs. Reisetida må ned for å redusere avstanden mellom Trondheim og Steinkjer.
I dag er det over 1 million passasjerer på banen i året - i framtida vil det være over 3 millioner når vi kommer ned i en reisetid på rundt 1 time. Det betyr ca.3500 færre biler på E6 mellom Trondheim og Steinkjer, hver dag hele året. Det er viktig både for miljøet og for trafikksikkerheten.
Satsing på tog er fremtidsretta og riktig!
Det er positivt at ordførerne nå følger opp og setter fokus på saken - og at regjeringa viser handlekraft.
http://www.t-a.no/incoming/article69411.ece
I Nasjonal Transportplan foreslås det å bruke over 1 milliard på banen fram til 2019 - og det trengs. Reisetida må ned for å redusere avstanden mellom Trondheim og Steinkjer.
I dag er det over 1 million passasjerer på banen i året - i framtida vil det være over 3 millioner når vi kommer ned i en reisetid på rundt 1 time. Det betyr ca.3500 færre biler på E6 mellom Trondheim og Steinkjer, hver dag hele året. Det er viktig både for miljøet og for trafikksikkerheten.
Satsing på tog er fremtidsretta og riktig!
Det er positivt at ordførerne nå følger opp og setter fokus på saken - og at regjeringa viser handlekraft.
http://www.t-a.no/incoming/article69411.ece
mandag 23. mars 2009
Transportplan for framtida
Regjeringas forslag til Nasjonal Transportplan 2009-2019 er et godt forslag som vil bidra til positiv utvikling av Nord-Trøndelag. Det er viktige prosjekter som skal gjennomføres, både på stamveg og jernbane.Vi har endelig fått det store gjennomslaget for satsing på Trønderbanen! Visjonen «Trondheim – Steinkjer 1 time» er ikke lenger en visjon, men ei realistisk målsetting. Regjeringa vil bruke over 1 milliard kroner på å ruste opp Trønderbanen, og dette kommer i tillegg til bygginga av Gevingåsen tunnel. Dette er ei historisk satsing på jernbanen i regionen og er viktig for både næringslivet og for oss som bor her. Redusert reisetid vil føre til en kraftig økning av antall passasjerer. Utredninger viser at når reisetida er redusert til 1 time fra dagens 2 timer, så vil antall passasjerer øke fra 1 million pr. år nå, til 3 millioner pr.år! Dette vil være positivt både for miljøet og for sikkerheten på vegene, i og med at de nye passasjerene vil hentes fra privatbilene.Redusert reisetid på Trønderbanen vil redusere avstanden mellom Trondheim og Steinkjer og utvide pendlerområdet. Dette vil gi både arbeidstakere og arbeidsgivere større valgmuligheter. For oss i Nord-Trøndelag vil det være positivt i seg selv å komme nærmere forsknings- og kompetansemiljøene i Trondheim.På E6 er det mange viktige prosjekter som skal gjennomføres, flere enn i de siste transportplanene. E6 utbygginga gjennom Steinkjer skal fullføres med videre utbygging fram til Asphaugen. Strekningen Harran – Nes bru skal legges om, inkludert bygging av ny Nes bru.Det skal vurderes å rassikre Langsetberga i Snåsa gjennom bygging av tunnel. På Stjørdal skal utbygginga av E6 fram til Kvithammar fullføres, og det signaliseres at det vil være aktuelt å prioritere statlige midler til videre utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithammar – Åsen. Når det gjelder dette prosjektet så har regjeringa hørt på ønskene fra lokale og regionale politikere om å se ei utbygging av E6 Kvithammar – Åsen i sammenheng med en omlegging av Trønderbanen.Når opposisjonspartier påstår et dette er en dårlig plan, både for landet generelt og for Nord-Trøndelag spesielt, er det betimelig å minne om at denne planen er en økning på 45% fra forrige Nasjonale Transportplan. Det er ikke dårlig – det er ei storsatsing på samferdsel!
tirsdag 10. mars 2009
Vi vil ikke avvikle lånekassen!
FrP tar til orde for at de vil avvikle Statens lånekasse for utdanning hvis de kommer til makta etter høstens Stortingsvalg http://www.adressa.no/student/article1290036.ece . De vil erstatte den med en garantiordning overfor private banker. Dette vil være et stort tilbakeskritt for utdanningspolitikken i Norge! Lånekassen er en garantist for lik rett til utdanning, det vil aldri private banker kunne være.
Statens lånekasse for utdanning sørger for lån til en lav rente og med ordninger for betalingsutsettelser slik at man kan håndtere studielån og huslån samtidig.
FrP mener lånekassa bruker for lang tid til å behandle søknader. Svaret burde da vært å ansette flere saksbehandlere, ikke å privatisere studielånene.
Statens lånekasse for utdanning sørger for lån til en lav rente og med ordninger for betalingsutsettelser slik at man kan håndtere studielån og huslån samtidig.
FrP mener lånekassa bruker for lang tid til å behandle søknader. Svaret burde da vært å ansette flere saksbehandlere, ikke å privatisere studielånene.
onsdag 4. mars 2009
Reiselivssamarbeid i Namdalen - endelig!
Samarbeid mellom kommunene og regionrådene i Namdalen er et aktuelt tema i disse dager. Fredag er det invitert til møte for å diskutere konkret hvordan namdalskommunene skal samarbeide framover. Jeg mener det er viktig å få på plass et slikt samarbeid om viktige saker for hele Namdalen. Det å fremstå samlet og med tyngde i saker som rammevilkår for kommuner og næringsliv, samferdsel, helse og næringsutvikling vil være en viktig faktor for å lykkes. Og Namdalen har et godt utgangspunkt for å lykkes.
Reiseliv er et av de områdene Namdalen har et godt utgangspunkt for å lykkes. Men det betinger at det samarbeides. Reiselivsnæringa i Namdalen består stort sett av små og bittesmå bedrifter som hver for seg ikke er asterke nok, men tilsammen så vil de kunne utgjøre en stor kraft. Samarbeid må til for å kunne tilby turisten en samlet opplevelsespakke som trigger reiselysten til nettopp Namdalen. Samarbeid må til for å bli bedre på markedsføring og samarbeid må til for å styrke kompetansen i næringa.
I fjor vedtok fylkestingen i Trøndelag "Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008 - 2020". Hovedgrepet i denne strategien på markedsføringssiden er at Trøndelag heretter skal markedsføres med fire fyrtårn :
Som fylkesråd for regional utvikling foreslår jeg for fylkesrådet at vi skal bidra med kr. 320.000 i tilskudd til prosjektet som vi er søkt om.
Vi kan gjennom å bevilge tilskudd til dette prosjektet hjelpe Namdalen til å finne svar på sitt stadig tilbakevendende spørsmål om reiselivssamarbeid. Uansett vil tiltaket ha positiv effekt for reiselivsnæringa gjennom erfaringsutveksling, arenabygging og samordning.
Jeg er også opptatt av at prosjektet må ha fokus på at Namdalen skal finne sin plass i den trønderske reiselivsstrategien. Prosjektet må bli en arena for å ta denne viktige diskusjonen sammen med næringsliv, kommuner og organisasjoner i Namdalen.
Saken kan leses her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09047.htm
Reiseliv er et av de områdene Namdalen har et godt utgangspunkt for å lykkes. Men det betinger at det samarbeides. Reiselivsnæringa i Namdalen består stort sett av små og bittesmå bedrifter som hver for seg ikke er asterke nok, men tilsammen så vil de kunne utgjøre en stor kraft. Samarbeid må til for å kunne tilby turisten en samlet opplevelsespakke som trigger reiselysten til nettopp Namdalen. Samarbeid må til for å bli bedre på markedsføring og samarbeid må til for å styrke kompetansen i næringa.
I fjor vedtok fylkestingen i Trøndelag "Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008 - 2020". Hovedgrepet i denne strategien på markedsføringssiden er at Trøndelag heretter skal markedsføres med fire fyrtårn :
- "Historiske Trøndelag" med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven
- Kyst og kystkultur
- Trondheim
- Verdensarven Røros
Namdalen passer godt inn i de to første fyrtårnene. Utfordringa for reiselivet i Namdalen blir å finne sin plass innafor disse fyrtårnene og tilby gode produkter og opplevelser.
Reiselivssamarbeid i Namdalen var tema for Namdalstinget i 2004. Jeg var som fylkesråd invitert til å holde innlegg på møtet, og anbefalte den gang Namdalen å etablere et samarbeid for å løse felles reiselivsoppgaver. Namdalen har brukt tid på å finne ut av dette. Regionrådene tok ansvar og har sammen med representanter fra næringa jobba lenge med forslag til hvordan det skulle gjøres. Nå er de i mål med et to-årig prosjekt "Reiselivsnettverk Namdalen".Som fylkesråd for regional utvikling foreslår jeg for fylkesrådet at vi skal bidra med kr. 320.000 i tilskudd til prosjektet som vi er søkt om.
Vi kan gjennom å bevilge tilskudd til dette prosjektet hjelpe Namdalen til å finne svar på sitt stadig tilbakevendende spørsmål om reiselivssamarbeid. Uansett vil tiltaket ha positiv effekt for reiselivsnæringa gjennom erfaringsutveksling, arenabygging og samordning.
Jeg er også opptatt av at prosjektet må ha fokus på at Namdalen skal finne sin plass i den trønderske reiselivsstrategien. Prosjektet må bli en arena for å ta denne viktige diskusjonen sammen med næringsliv, kommuner og organisasjoner i Namdalen.
Saken kan leses her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09047.htm
mandag 16. februar 2009
Vil utvide rutetilbudet til Ytterøya
Hjørnesteinsbedriften på Ytterøya i Levanger kommune er lagt ned.
Med de utfordringer samfunnet på Ytterøy står overfor i forbindelse med nedleggelsen av kyllingslakteriet, er det viktig å få på plass et brukertilpasset rutetilbud på ferjesambandet snarest mulig. Dvs at det må være mulig å komme seg fra Ytterøya til fastlandet tidligere enn i dag - og hjem senere enn i dag. Dette er for å legge til rette for de som jobber skift. Bla. så har flere av de tidligere ansatte på kyllingslakteriet på Ytterøya fått seg arbeid på Åsen, noe som krever utvidelse av ferjetilbudet. Dette vil også være positivt for skiftarbeidere ved Norske Skog på Skogn og på Sykehuset Levanger.
Drift av riksvegferjer er et statlig ansvar og derfor bør slike utvidelser, prinsipielt sett, dekkes av staten. Sett i lys av situasjonen på Ytterøya vurderes det likevel som riktig av fylkesrådet å være med å bidra for å få dette tilbudet på plass. Vi legger stor vekt på at Levanger kommune har prioritert dette som det viktigste tiltaket i den pågående omstillingsprosessen. Vi forutsetter likevel at Levanger kommune gjennomfører programmet ”Ytterøy i utvikling” uten fylkeskommunalt bidrag, noe Levanger kommune har bekreftet. Det er viktig å ha fokus på å skape nye arbeidsplasser på Ytterøya.
Fra fylkesrådets side har det vært viktig å få bekreftet at vi kan ha en langsiktig løsning for et utvidet rutetilbud. Når Samferdselsdepartementet bekrefter at de vil videreføre det statlige bidraget fra 2010, etter at fylkeskommunene overtar ansvaret for riksvegferjene, har vi grunnlag for å konkludere med at langsiktig løsning er på plass.
Fredag kveld var jeg tilstede på folkemøte på Ytterøya. Det var et møte hvor de skulle arbeide kreativt i prosess for selv å ta tak i utfordringene. Jeg er imponert over en fullsatt sal i Samfunnshuset, og over den positive holdningen som øyas innbyggere har. Jeg er sikker på at de selv tar tak i utfordringene - og at de finner gode løsninger. Vårt bidrag for å få på plass ferjeløsningen ble godt motatt. Det er bare å ønske lykke til med omstillingsprosessen på Ytterøya!
Fylkesrådssaken finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09042.htm
Med de utfordringer samfunnet på Ytterøy står overfor i forbindelse med nedleggelsen av kyllingslakteriet, er det viktig å få på plass et brukertilpasset rutetilbud på ferjesambandet snarest mulig. Dvs at det må være mulig å komme seg fra Ytterøya til fastlandet tidligere enn i dag - og hjem senere enn i dag. Dette er for å legge til rette for de som jobber skift. Bla. så har flere av de tidligere ansatte på kyllingslakteriet på Ytterøya fått seg arbeid på Åsen, noe som krever utvidelse av ferjetilbudet. Dette vil også være positivt for skiftarbeidere ved Norske Skog på Skogn og på Sykehuset Levanger.
Drift av riksvegferjer er et statlig ansvar og derfor bør slike utvidelser, prinsipielt sett, dekkes av staten. Sett i lys av situasjonen på Ytterøya vurderes det likevel som riktig av fylkesrådet å være med å bidra for å få dette tilbudet på plass. Vi legger stor vekt på at Levanger kommune har prioritert dette som det viktigste tiltaket i den pågående omstillingsprosessen. Vi forutsetter likevel at Levanger kommune gjennomfører programmet ”Ytterøy i utvikling” uten fylkeskommunalt bidrag, noe Levanger kommune har bekreftet. Det er viktig å ha fokus på å skape nye arbeidsplasser på Ytterøya.
Fra fylkesrådets side har det vært viktig å få bekreftet at vi kan ha en langsiktig løsning for et utvidet rutetilbud. Når Samferdselsdepartementet bekrefter at de vil videreføre det statlige bidraget fra 2010, etter at fylkeskommunene overtar ansvaret for riksvegferjene, har vi grunnlag for å konkludere med at langsiktig løsning er på plass.
Fredag kveld var jeg tilstede på folkemøte på Ytterøya. Det var et møte hvor de skulle arbeide kreativt i prosess for selv å ta tak i utfordringene. Jeg er imponert over en fullsatt sal i Samfunnshuset, og over den positive holdningen som øyas innbyggere har. Jeg er sikker på at de selv tar tak i utfordringene - og at de finner gode løsninger. Vårt bidrag for å få på plass ferjeløsningen ble godt motatt. Det er bare å ønske lykke til med omstillingsprosessen på Ytterøya!
Fylkesrådssaken finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09042.htm
tirsdag 10. februar 2009
Aktivt samarbeid med kommuner med omstillingsutfordringer
Som fylkesråd for regional utvikling i Nord-Trøndelag er jeg opptatt av at fylkeskommunen skal være en aktiv samarbeidspartner for kommuner med omstillingsutfordringer. Små kommuner som rammes av bedriftsnedleggelser er svært sårbare og står overfor store utfordringer. Da er det viktig å være raskt på banen for å hente inn gode ideer til nye bedriftsetableringer, ta vare på de som er blitt arbeidsledige og å bidra til å skape optimisme!
Det er dette jeg nå foreslår at vi skal gjøre i Snåsa. Gjennom prosjektet "Nyskaping i Snåsa", vil Snåsasamfunnet selv, sammen med alle gode hjelpere, ha fokus på nyskaping og næringsutvikling. Etter at hjørnesteinsbedrifta Øverbygg AS gikk konkurs og ca. 70 arbeidstakere mistet jobben, står Snåsa overfor store utfordringer. Derfor innstiller jeg på at fylkesrådet skal støtte prosjektet med 900.000 kroner.
Les mer her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09039.htm
Det er dette jeg nå foreslår at vi skal gjøre i Snåsa. Gjennom prosjektet "Nyskaping i Snåsa", vil Snåsasamfunnet selv, sammen med alle gode hjelpere, ha fokus på nyskaping og næringsutvikling. Etter at hjørnesteinsbedrifta Øverbygg AS gikk konkurs og ca. 70 arbeidstakere mistet jobben, står Snåsa overfor store utfordringer. Derfor innstiller jeg på at fylkesrådet skal støtte prosjektet med 900.000 kroner.
Les mer her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09039.htm
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
