Asfalt gir bosetting

Lørdag hadde jeg den store æren av å klippe snora for asfalt på Grongstadvegen på Høylandet. Grongstadvegen er den første fylkesvegen som har fått asfalt som følge av at fylkesrådet har satt igang asfaltprogram i Nord-Trøndelag.

Målsettinga er klar : vi skal ha asfalt på alle fylkesveger innen 2020! Dette er helt i tråd med valgprogrammet som Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag gikk til valg på for to år siden. Det betyr over 1 milliard kroner i investeringer i fylkesvegene på litt over 10 år, det er en kjempesatsing.

Grongstadvegen på Høylandet er en av fylkesvegene hvor folk i mange tiår har kjempet for å få asfalt. De har hatt plager med støv om sommeren, og med hull og gjørme om vår og høst.

Nå er disse plagene en saga blott, og bensinstasjonene vil nok miste gode kunder i bilvaskemaskina.

Det aller gledeligste er likevel det som rapporteres fra Grongstad: ungdommen er på tur tilbake til bygda. De bygger seg hus, eller de restaurerer gamle. Folketallet stiger og optimismen er stor. Og det er nettopp derfor at det er viktig med asfalt på vegene: det fører til at livskvalitet og trivsel blir bedre - og dermed at det blir mer attraktivt å bosette seg i distriktene.

Det skal bli en glede å følge med på at asfalten brer seg utover Nord-Trøndelag!

Les mer i Namdalsavisa : http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4414592.ece

"Gutta på gølvet"

Sammen med Steinkjer Arbeiderparti og Fagforbundet var jeg på et litt uvanlig bedriftsbesøk. Vi besøkte uteavdelinga ved teknisk etat i Steinkjer kommune. Det vil si at vi traff søppelkjørerne, vegarbeiderne, trafikkbetjentene og de ansatte i parkvesenet. Vi traff de som virkelig er "gutta på gølvet" innafor kommunal sektor. Nå var det ikke bare gutter, parkvesenet hadde faktisk et par jenter inne som sesongarbeidere.
Men vi traff de som sørger for at søpla blir hentet, de som reparerer hullete kommuneveger, de som av og til gir oss parkeringsbot og de som sørger for at det er trivelig i Steinkjers parker og friområder og som ordner med beplantning i sentrum. Alle disse gjør en viktig jobb for oss - en jobb som vi alt for sjelden gir ros for og som vi tar som en selvfølge.
Vi møtte mennesker som var opptatt av å gjøre en best mulig jobb - og som var opptatt av rammevilkårene de hadde for å gjøre jobben. De ville så gjerne kunne lagt mer asfalt på kommunevegene, eller mer penger til blomster og andre tiltak for å gjøre det trivelig å bo i Steinkjer. Men jeg ble imponert over hvor mye de fikk ut av for små ressurser. Oppfinnsomhet og improvisasjon er stikkord.
For å prøver med en aldri så liten politisk oppsummering: kommuneansatte gjør en god jobb. Under ellers like vilkår vil de kunne levere mer enn om tjenestene ble satt ut på anbud. Dette fordi de ikke har anbudskriterier å forholde seg til, og kan utføre det de mener er nødvendig - selv om det ikke er spesifisert i et dokument. De vil også kunne levere mer fordi de i tillegg til egen lønn ikke skal produsere overskudd til eierene av bedriften.

Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!

Jeg mener at kvaliteten på et samfunn kan måles i hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel.
Spørsmålet vi alle bør stille oss er: hvor stor er homseindeksen i min kommune eller på plassen der jeg bor?
I Namsos har LLH(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) gjennomført en lokal oppblomstringskampanje og etablert nettverk for skeive i byen. Dette har fungert godt og vært positivt for homofile og lesbiske - og gjør at de står fram med sin legning og øker livskvaliteten. Dette kan videre føre til at skeiv ungdom fra Namsos velger å bli i byen istedet for å flytte. Det er et paradoks at vi treffer flere homser og lesber fra Namsos i Trondheim og Oslo enn de som vi treffer i Namsos. Slike nettverk som det som er etablert vil kunne forhindre at dette også er bildet i framtida.
Det er derfor positivt at LLH i Trøndelag nå vil videreføre arbeidet som er gjort i Namsos til øvrige byer og tettsteder i Nord-Trøndelag og derfor er jeg som fylkesråd positivt innstilt til å bidra med penger til dette arbeidet.
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning. Og vi må legge til rette for at alle føler seg velkomne og aksepterte i sine egne nærmiljø.
Homseindeksen i Nord-Trøndelag må økes!

Saken til fylkesrådet finner du her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09117.htm

Tidliger omtale i Trønder Avisa finner du her :
http://www.t-a.no/nyheter/article74125.ece

Reis til Leka!

18.mai var jeg på bedriftsbesøk på Leka. Jeg var bla. på besøk hos reiselivsbedrifter.
Leka er en vakker øy med en spesiell geologi og spesiell natur. Den er vakker og eksotisk. Jeg er sikker på at Leka har store muligheter når det gjelder reiseliv og arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til denne næringa.
Utfordringa for reiselivsnæringa på Leka er den samme som den er i andre deler av distriktsnorge: markedsføring og samarbeid.
For å få turister til Leka så må turistene vite om at Leka eksisterer. Spesielt når det gjelder fisketurisme har noen av aktørene lyktes veldig godt. Leka camping er et eksempel på at man kan lykkes selv i små kommuner. Der er de i disse dager i ferd med å ta i bruk tre helt nye, høystandard hytter. Og de melder om god interesse og lyse utsikter for sesongen.
Jeg tror likevel at Leka bør tenke på hvordan de skal få reiselivsaktørene til å samarbeide om utvikling av reiselivsnæringa og markedsføring av øya. Alle har felles interesse av at det kommer flere tilreisende til Leka – og da bør alle bidra til at det skjer.
Jeg lovte ut at vi fra fylkeskommunen selvfølgelig vil stille opp i en slik sammenheng – og det skal vi gjøre!
Vi har mange vakre reisemål i Nord-Trøndelag, Leka er et av disse og Leka er vel verdt et besøk!

Jippi for revidert budsjett - næring og arbeid!

Jeg har nettopp lest gjennom revidert nasjonalbudsjett - og er godt fornøyd! Jeg må innrømme at jeg er spesielt opptatt av arbeidsplasser og næringsutvikling. Og jeg er spesielt opptatt av tiltak som er bra for oss i distriktene - og dermed oss i Nord-Trøndelag. Og her kommer tiltak og forslag på løpende bånd som er positive for oss:

• for de som er arbeidsledige blir antall tiltaksplasser økt til omlag 5000 tiltaksplasser fram til utgangen av året
• for å gjøre det lettere å holde på arbeidskraft i en vanskelig periode - og for å holde arbeidstakerne knyttet til bedriften og sysselsatt så foreslås det endringer som gjør det lettere å fordele permitteringer, helt eller delvis, på flere arbeidstakere, over lengre tidsrom. Dette er viktige tiltak for bedrifter som feks Aker Verdal.
• Innovasjon Norge får 1 milliard ekstra til lavrisikolån. Dette er viktig for bedrifter i Nord-Trøndelag som sliter med å få bankene til å stille opp og finansiere i en overgangsperiode fram til finanskrisen er over
• Innovasjon Norge får 500 millioner ekstra til innovasjonslån. Dette er ei ordning direkte innretta for å skape nye arbeidsplasser og det er viktig å tenke framover og tenke næringsutvikling, spesielt i nedgangstider.
• det kommer mer penger til investeringer i landbruket
• det kommr mer penger til fiskerinæringa til føringstilskudd og markedsføringstiltak. Dette er kjempeviktig for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringa hvor det er vanskelig å få avsetning på bla. torsk.

Summa summarum så sier jeg jippi! så langt. Vi er godt i gang og skal presse på etterhvert for å få på plass flere tiltak som er viktige for oss og vårt næringsliv.

Framtida for torskeoppdrett må sikres!

I dag har jeg vært på besøk i Ytre Namdal. Vi har vært hos Nils Williksen AS i Vikna som driver med havbruk, fiskemottak, slakteri og videreforedling av fisk.

Det er imponerende å se hvor langt fremme, også i norsk sammenheng, oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag er. De er ledende i landet både på lønnsomhet, fiskehelse - og de er flinke til å samarbeide for å løse felles utfordringer. Det går så det suser med den delen av oppdrettsnæringa som driver med lakseoppdrett, mens andre deler av havbruksnæringa sliter. Dette gjelder både torskeoppdrett og blåskjell.

Jeg er spesielt bekymret for framtida for torskeoppdrett i Nord-Trøndelag. Vi har flinke og framtidsretta bedrifter som driver innen næringa. Også disse er blant de beste i landet. De har bidratt til å utvikle torskeoppdrett slik at det i løpet av kort tid har alle forutsetninger for å bli ei lønnsom og bærekraftig næring og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i fylket vårt. Men det betyr at de må få hjelp over den kneika som finanskrisen har bidratt til at de er i. Derfor må det offentlige virkemiddelapparatet kjenne sin besøkelsestid og stille opp for torskeoppdretterne i ei vanskelig tid. Dette vil være i tråd både med nasjonale målsettinger og målsettinger vi har her i Trøndelag.

For å utvikle lønnsomme arbeidsplasser i distriktsnorge er vi avhengige av å ha en aktiv næringspolitikk og et offentlig virkemiddelapparat som stiller opp - også i trangere tider. Torskeoppdrett kan bli den nye, store næringa på kysten. Og vi i Nord-Trøndelag må være med!

Arbeid til alle

Dette innlegget er skrevet til "Stjørdalsnytt"

Vi har nettopp lagt bak oss 1.mai. Hovedparolen for 1.mai i år var ”Arbeid til alle”. Etter flere år med lav arbeidsledighet både i Norge og i Nord-Trøndelag opplever vi nå at stadig flere blir arbeidsledige
Dette skyldes finanskrisen. Vi ser hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig. Krisen har nådd alle kontinenter og den har dramatiske konsekvenser for nasjoner, bedrifter, enkeltmennesker.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer 1. Fordi vi vet at arbeidsledighet ikke bare er tall og statistikk. Derfor setter vi inn kraftige virkemidler for å redusere konsekvensene av den her hjemme.
Vi er brutalt blitt minnet om hvor liten verden er. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at nordtrøndere blir arbeidsledige. Vi ser at tilbakeslag på ett kontinent skaper arbeidsledighet på et annet. Bankkrise i ett land gir konkurser i et annet.
Og alt dette skyldes avregulering av markedet og troen på de frie markedskreftene.
Opp gjennom historien har vi sett mange eksempler på at markedskreftene skaper svinginger og økonomiske bobler som påfører samfunnet og økonomien store tap.
Arbeiderpartiet mener at markedet må styres. Det er fellesskapet, ikke markedet, som må sette grensene.
Nå ser vi at arbeidsledigheten stiger på grunn av manglende styring av markedet. Arbeiderpartiet vil sette inn massive tiltak for å unngå en varig økning i ledigheten. Og vi er i gang. Regjeringen allerede satt inn omfattende tiltak. Det startet i statsbudsjettet i fjor høst. Norges Bank hat satt rentene betydelig ned og det er blitt fulgt opp med en lang rekke tiltakspakker far regjeringa. Vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i Europa. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi bruke mye ekstra penger i dårlige tider.
Dette ser vi også virkningene av i Nord-Trøndelag. Det har kommet mer penger til veg og jernbane. Mange av disse pengene går til prosjekter i Stjørdal. Dette gjelder både ny rundkjøring på E14 og krabbefelt på E6 i Svemarka. Kommunene har fått mer penger for å utføre vedlikehold på skoler og barnehager.
Kampen mot arbeidsledigheten og virkningene av finanskrisen vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover. Målet til Arbeiderpartiet er at Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land.
Kampen mot arbeidsledigheten er vår hovedsak og vi vil sette i verk tiltak slik at vi kommer ut av krisen med den laveste ledigheten i Europa!
Arbeiderpartiet har valgt rettferdighet og fellesskap framfor skattelette og privatisering.
Høstens valg handler om samfunnsutviklingen i Norge. Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring. Og finanskrisen har gitt oss dyrkjøpt lærdom om hva mangel på politisk styring fører til. Vi trenger vi mer fellesskap, ikke mindre. Vi må styrke velferden, ikke svekke den. Arbeid til alle er jobb nr. 1 for Arbeiderpartiet.