Engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred

2.mai hadde jeg gleden av å få holde tale til ungdommene ved humanistisk konfirmasjon i Inderøy. Da brukte jeg anledningen til å snakke om temaer jeg mener er viktige for dagens unge: engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og fred.
Her kan du lese talen:

Til ungdommen

Kjære konfirmanter og foreldre

Gratulerer med dagen og konfirmasjonen.
Da er dagen her. Dagen da dere som er konfirmanter mener dere er voksne og dere som foreldre tviholder på at de fortsatt er barn – i hvert fall ikke mer enn ungdommer.
Verden er stor, farene er mange. Da er det godt å kunne tviholde på barna litt til – er vi sikre på at de har fått med all den ballast de trenger for å være ”gangs mennesker”. Har vi som foreldre satt barna våre i stand til å møte livet på en god måte og ta i bruk alle mulighetene som finnes?
Dere som er ungdommer mener nok at foreldrene har styrt og bestemt lenge nok. Men ha tålmodighet med dem – de gjør det de mener er best for dere. Ta det med ro og nyt ungdomstida – dere blir tidsnok voksne og må forholde dere til den ”ordentlige” voksenverden.

Jeg har tenkt å benytte anledningen i dag til å snakke om engasjement, om toleranse om mangfold, om menneskeverd og om fred.
Det er stikkord for hva jeg mener er viktig for ungdommen, men også for oss voksne. Det er stikkord som sier at likegyldighet og passivitet skal vi holde oss langt unna. Vi må alle bidra til å få et godt samfunn. Og vi må selv bidra til å skape ei god framtid.
Likegyldighet og passivitet er den største trusselen mot frihet og demokrati.

I 1936 skrev Nordal Grieg det kjente diktet ”Til ungdommen”. I dette diktet er hovedbudskapet det samme som jeg skal snakke om. Det handler også om engasjement, toleranse, mangfold, menneskeverd og selvfølgelig så handler det om fred og frihet.
Det sier at vi må engasjere oss! Vi må bry oss! Vi må kjempe for den sak eller de saker vi tror på. Likegyldighet er det samme som å passivt godta alt som skjer. Likegyldighet er farlig – vi har en forpliktelse til å engasjere oss.
I Nord-Trøndelag er vi så heldige at vi har mye engasjert ungdom – og vi lar ungdommen bli hørt og ungdom har innflytelse.
Når jeg sier at dere som er ungdommer må engasjere dere, så mener jeg ikke at dere nødvendigvis må bli med i en politisk ungdomsorganisasjon – selv om jeg som er politiker selvfølgelig synes at det er en god ide.
Men jeg mener også at dere kan engasjere dere gjennom 4H, gjennom speideren, gjennom idretter, gjennom korpsbevegelsen. Meld dere inn i Natur og Ungdom, i Motorførernes Avholdsforbunds ungdom, Amnesty, Røde Kors eller en annen organisasjon som holder på med noe dere er interessert i eller brenner for.

Alle ungdomsorganisasjonene i Nord-Trøndelag er med i Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd, NTBUR. NTBUR og fylkesrådet arrangerer hver år i september ”Ungdomskonferansen”, der ungdom fra hele fylket og politikere møtes for å diskutere framtida.
Ungdommene formere krav til oss politikere – krav som vi må redegjøre for på konferansen året etter hvordan vi har innfridd.
Og kravene, innspillene fra ungdomskonferansen blir i stor grad innfridd! Vi har fått ungdomskort for kollektivtransport, kulturkortet Plænti for ungdom, bussrutene er blitt mer tilpasset behovet, elever i videregående skole kan ta den bussen som passer best når de skal hjem og må ikke, som før, vente på en bestemt rute.
Vi har innført sitteplasser til alle i skolebussene – og fra høsten av skal det være setebelte i alle skolebussene.
Ungdomskonferansen er, som sagt, i september og den er åpen for alle som vil delta. Følg med i avisen og meld dere på, dere også. Jeg garanterer at dere vil få en positiv opplevelse.

Nå er dette ungdomsengasjementet også overført til kommunene – og alle kommunene i fylket skal ha egne barne- og ungdomsråd. Det var hovedbudskapet fra siste ungdomskonferanse. Og ordførerne forpliktet seg til å følge opp. Også her på Inderøya. Og så vidt jeg vet er man allerede i full gang med å engasjere ungdom her i kommunen.
Så oppfordringa blir: engasjer dere – dere har alle muligheter til å få stor innflytelse på hva som skal skje i deres egen kommune!
For vi mener det er viktig at ungdom er med å skape det Nord-Trøndelag som dere vil ha i framtida. Vi må vite hva dere mener for det er dere som skal bo her i framtida. Og vi vil det skal være plass for alle i kommunene våre.
På ungdomskonferansen for to år siden stilte bl.a. Håvard Kalseth fra Inderøya opp og fortalte sin historie. Sammen med flere homofile nordtrøndere fortalte han om hvor vanskelig det kan være å bli tolerert og inkludert når man er litt annerledes enn oss andre. De påpekte at TOLERANSE, det å respektere og tillate annerledeshet, er en viktig egenskap og en viktig forutsetning for at ungdom vil velge å bo i Nord-Trøndelag i framtida.
Det resulterte i at ungdomskonferansen foreslo at vi skulle ha en ekstra satsing for å øke toleransen i fylket. Og det har vi nå jobbet med i snart to år, gjennom satsingen ”Toleranse Nord-Trøndelag” og gjennom et nært samarbeid met MOT. Bl.a. så er alle de videregående skolene i fylket MOT-skoler.

Jeg mener at vi kan måle kvaliteten på et samfunn på hvor gode vi er til å tolerere de som er annerledes – og inkludere dem. Jo større andel homofile, innvandrere, funksjonshemmede og andre ”annerledesgrupper” vi har i et samfunn, jo bedre er kvaliteten.
”Homseindeksen” er et måltall for hvor mange homofile det bor på en plass. Denne indeksen er vesentlig høyere i Oslo enn den er i Namsos for eksempel. Og da blir spørsmålet til dere her på Inderøya: hvor stor er homseindeksen her?
Toleranse baserer seg på utgangspunktet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsgrad eller seksuell legning.
Også Nordal Grieg i ”Til ungdommen” mente at forsvaret av menneskeverdet det helt sentrale spørsmålet.
Troen på at alle mennesker er like mye verdt, uansett hudfarge, religion, kjønn, funksjonsevne eller seksuell legning, er grunnlaget for toleransen. Og det skulle da bare mangle om det ikke er slik at ALLE mennesker har samme verdi.

Vi kjenner fra historien teoriene fra 2.verdenskrig om at en menneskerase var overlegen andre. Og vi kjenner tragediene fra den gang. Tragediene fra konsentrasjonsleirene, da jødene ble forsøkt utryddet fordi teorien var at de tilhørte en rase som herrefolket ikke mente hadde verdi.
Når vi nå i 2009 besøker Falstad og får historien gjenfortalt derfra, fra en plass som ligger bare noen få mil herfra, så blir det nært og det blir skremmende.
Der var det krigsfanger fra Russland, fra Serbia, fra Polen som fikk gjennomgå. Men de også på samme bakgrunn som jødene: teorien om at en menneskerase er overlegen andre.
Vi kjenner også den nærere historien fra Sør-Afrika. Der var det apartheid-regime helt fram til 1990. Da var gjennomgangstonen at den svarte befolkninga var underlegen den hvite – dette er ikke mer enn 20 år siden.
Og vi har alle hørt om Nelson Mandela som satt fengslet på Robben Island i 27 år fordi han kjempet for menneskeverdet og for toleranse.
I 1936 da Nordal Grieg skrev ”Til ungdommen” gjorde han det med bakgrunn i de truslene han så fra nazismen, men det er like relevant i dag i forhold til rasisme og nazisme.
Nordal Grieg var opptatt av at vi skal, og må, fokusere på menneskeverdet. I diktet sier han dette om hvor mye vi må engasjere oss for menneskeverdet: ”Dø om du må – men: øk det og styrk det”.
Denne setningen er en jeg synes vi alle skal legge oss på minnet. Den har like stor relevans i dag når vi opplever store diskusjoner om asylpolitikk, om asylmottak og om vi i det hele tatt skal ta i mot mennesker i nød.
La oss i hvert fall ha et felles budskap som utgangspunkt for en slik debatt:
alle mennesker er like mye verdt – og vi vil bidra til å styrke menneskeverdet.
Da blir fort spørsmålet: styrker vi menneskeverdet best ved å ta imot mennesker som har flyktet fra sitt eget land på grunn av krig og konflikter – eller styrker vi menneskeverdet ved å avvise dem?

I den siste utgaven av Redd Barna Magasinet kan vi lese om barn i Uganda som aldri har opplevd fred.
Francesca på 15 år sier:
”Jeg har aldri opplevd fred, for jeg er bare 15 år. Jeg har hørt andre snakke om fred, og det høres ut som et godt liv. Jeg ønsker å være med å skape fred”.
Vi kan lese om Kongos glemte barn, om Paul på 12 år som sier:
”Først tvang geriljaen meg til å bære bagasje for dem, og så tvang de meg til å kjempe. Vi fikk medikamenter av heksedoktoren. De kuttet meg i høyre lår, og så puttet de det rett i blodet.
Jeg kunne drepe, jeg følte ingenting og jeg var ikke redd. Når jeg kommer hjem igjen vil jeg prise Gud for at jeg ikke døde i kamp.
Og så vil jeg hjelpe foreldrene mine. Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er. Jeg har ikke sett dem på fem måneder”.
Dette er dagliglivet til mange barn i krigsområder – dette må være noe det er verdt å engasjere seg i!

For å skape fred må det til engasjement og det trengs dialog.
Fred skapes ikke ved å kun snakke med sine venner. Fred skapes også ved å snakke med sine fiender.
Fred skapes ikke alene ved å forhandle og signere avtaler. For å skape varig fred må det også skapes rettferdighet, og menneskerettighetene må respekteres.
Dersom vanlige folk ikke merker at livet blir bedre, vil aldri fred kunne bygges.
Dersom vanlige folk ikke føler de har fått frihet, vil aldri fred kunne bygges.
Fred bygges ved å skape vinnere på begge sider av en konflikt.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom 15 år gamle Fransesca fra Uganda skal få oppleve fred.
Det er ungdommen som må engasjere seg dersom Paul på 12 år skal se igjen foreldrene sine og slippe å være barnesoldat i Kongo.

I diskusjonene her hjemme om innvandrere og asylsøkere, om asylmottak, om bosetting av flyktninger, så opplever jeg ofte at den største utfordringa er redselen – redselen for det ukjente.
Det er menneskelig å være redd for det som er ukjent. Og for mange av oss er det skremmende med mennesker fra helt andre verdensdeler, med en annen hudfarge og språk – og en historie med krig og forfølgelse.
Så det viktigste bidraget vi kan gi i denne sammenheng er å bli kjent med menneskene bak debattene, menneskene bak samlebegrepet flyktninger og innvandrere. Da vil vi fort finne ut at de er mennesker med ønske om trygghet, fred og med drømmer for framtida.
Hvis vi alle blir kjent med minst et av disse menneskene er jeg sikker på at diskusjonen fort blir annerledes.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å reklamere for Rød Kors Flyktningeguide – det er et fantastisk tiltak. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som flyktningeguide. Du får en unik mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, med sine historier og sine drømmer.
Selv har jeg hatt gleden av å være flyktningeguide i to omganger og det er jeg takknemlig for. Jeg er sikker på at jeg hadde minst like stor nytte og glede av det som de jeg var guide for.
Når vi blir kjent med menneskene så merker vi at engasjementet bare kommer – ønsket om å engasjere seg for at disse menneskene, som har flyktet fra krig og forfølgelse og med et brennende ønske om en dag å kunne reise hjem igjen, skal bli godt mottatt og få et godt liv.
Og det skaper et engasjement til å bidra til at de kan oppnå det de vil aller mest: nemlig vende tilbake til et land uten krig.

Ser vi sammenhengen? Engasjement skaper toleranse – toleranse bidrar til mangfold – mangfold bidrar til forståelse for menneskeverdet – forståelse for menneskeverdet bidrar til fred.

Det blir ingen fred uten engasjement – og det blir heller ikke resultater på andre områder uten engasjement.

Jeg har hatt hovedfokus på at ungdommen må engasjere seg, men det gjelder i like stor grad dere som er voksne. Vi kan ikke kreve noe av våre barn og ungdommer som vi ikke gjør selv.

Helt til slutt vil jeg gjerne si at selv om det ble mye alvor i denne tale – og selv om noen nok kan oppfatte den som moraliserende, så er det også et annet budskap jeg synes det er viktig å få fram til dere konfirmanter: Ja dere skal selvfølgelig engasjere dere, men dere skal også leve livet:

Ha det gøy, vær litt tullete, prøv nye ting, gjør feil, lær av feilene – nyt livet og nyt ungdomstida!


Og for å si det med Nordal Grieg og ”Til ungdommen”.

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!


Nok en gang : gratulerer med dagen – og takk for oppmerksomheten!

Da er finansieringa av de nye fylkesvegene i boks!

Landsmøtet har vedtatt et kraftig løft for fylkesvegene. Dette er et viktig vedtak, som vil komme Nord-Trøndelag til gode.

Landsmøtet har nettopp vedtatt samme økonomiske løft for de nye fylkesvegene, som regjeringen har foreslått for stamvegene i Nasjonal transportplan. Dette er en økning på 27 prosent, eller 1,4 ekstra vegmilliarder i året.

- Dette gir oss mulighet til å ta igjen etterslepet på dagens riksveger, som altså skal bli nye fylkesveger fra 1. januar. I tillegg får vi muligheten til å satse skikkelig på samferdsel, med nye prosjekter i fylkene

Dette vil være til gode for prosjekter som opprusting av riksveg 17 mellom Namsos og Steinkjer .

Jeg mener vedtaket også gjør at bru til Jøa stadig blir mer reslistisk å få finansiert.

Les mer på hjemmesidene til Nord-Trøndelag Arbeiderparti

Martin Kolberg og 4 nye år

I dag holdt Arbeiderpartiets partisekretær, Martin Kolberg, sin siste tale som partisekretær. Nå skal han bli stortingsrepresentant for Buskerud. Selv håper jeg å bli kollega med ham på Stortinget, at jeg nok en gang skal få muligheten til å jobbe sammen med Martin.
Jeg har nemlig hatt den gleden før. I 1996-97 var jeg politisk rådgiver for forsvarsminister Jørgen Kosmo - og da var Martin statssekretær. Jeg fikk arbeide sammen med to store, flinke og rause politikere. De var flinke til å dele sin kunnskap og de var inkluderende. Å oppleve Martin på tett hold og å lære ham å kjenne var for meg et privilegium. Martin er strukturert og ordentlig, han er et varmt menneske og viser omsorg for andre.
På landsmøtet i dag fikk Martin stående applaus i mange minutter som takk for sin innsats som partisekretær.
Martins siste tale som partisekretær står helt i stil med mannen: den var ordentlig, den var god og den hadde et tydelig politisk budskap. Et budskap om hvor viktig det er for vanlige mennesker i Norge at vi får 4 nye år med ei rød-grønn regjering.
Martins budskap var at høyresidas oppskrift med skattelettelser til de rike gir mindre til velferd, kommersalisering av helse og skole gir et kaldere samfunn. Vi tror at folk vil ha et varmere samfunn, at de vil ha trygghet. De vil ha sikkerhet for arbeid og velferd. Derfor må vi få fire nye år med den rød-grønne regjeringa.
Tusen takk Martin - og velkommen som stortingsrepresentant!

Landsmøtet

Det å være på landsmøte i Arbeiderpartiet er være med å skape politikk som vil forme Norge i framtida.
Men det også å være tilstede på en stor happening - og et kjempestort arrangement.
Det er 300 delegater fra hele Norge. I tillegg er det sentralstyret, landsstyret, gjester og observatører, ca.350 stykker tilsammen. Også er det presse, i alle former. Det kryr av journalister og fotografer. TV2 har rigget seg til med eget studio bak i landsmøtesalen.
Her foretas intervjuer hele tida. Lokal- og regionalaviser skal ha oppslag med "sine" representanter.
Selv har jeg snakket med Namdalsavisa og Trønderavisa. Jeg har også blitt filmet og fotografert av TV2 i forbindelse med at jeg er 3.kandidat til stortingsvalget.
Hellbillies åpnet landsmøtet i går. Tirsdag morgen skal Thomas Brøndbo fra Namsos åpne dagen sammen med sine musikere. Og Thomas følger opp en god tradisjon med at artister fra Nord-Trøndelag bidrar på APs landsmøte. Tidligere år har både DDE og Åge vært her.
Mandag kveld skal vi benke oss til landsmøtefest her i Folkets Hus i Oslo. Da skal det serveres middag til over 700 stykker. Det skal være dans og underholdning. Også skal vi møte opp til klokka 9 tirsdag morgen også....
Det å være på landsmøtet er stort, det er inspirerende, engasjerende og det betyr noe for samfunnsutviklinga!

Politikerne må ta tilbake makta!

Dette er innlegget jeg holdt på Arbeiderpartiets landsmøte:

Før påske ble jeg misunnelig på dere som bor på østlandsområdet. Det skjer ikke ofte, som regel bare når dere har finere vær enn oss, men denne gang var det på grunn av Markaloven.
Når Oslomarka skal vernes skjer det gjennom en egen lov, hvor folkevalgte politikere på Stortinget under stortingsbehandlinga bestemte detaljene rundt vernet. Her hadde lokale interesser og lokale politikere vært i kontakt med, og i prosess med, politikerne på Stortinget. Demokrati på sitt beste
For få år siden fikk vi i Nord-Trøndelag landets 3. største nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella. Vi opplevde en helt annen verden. Ingen egen lov til behandling hvor vi kunne diskutere med politikere, men et vernevedtak i regjeringa.Byråkrater hos Direktorat og fylkesmannen kjørte prosessen, både før og etter vedtaket. Vi snakket aldri med andre politikere kun byråkrater. Demokrati på sitt verste.
Det samme opplever vi på mange andre områder. Politikerne har outsourcet gjennomføringen av politikken, vi har organisert oss bort fra viktig innflytelse på politiske saker. Vi opplever gang på gang at rommet for skjønn er stort – og at det brukes godt av byråkrater.
Vi oppfatter at byråkratene opptrer som politikere, «ikkefolkevalgte» politikere.
Et annet eksempel er utøvelsen av rovviltpolitikken. Her opplever vi som folkevalgte politikere i distriktsnorge at det er Direktoratet for Naturforvaltning som er «motparten».
Vi synes at de politiske vedtakene, både i partiet og på Stortinget om rovviltpolitikken slettes ikke er så verst, vi også vil ta vare på rovdyrene. Men vi kjenner ikke igjen den politikken forvaltninga som drives av Direktorat og av fylkesmenn. En ting er at vi lokalt ikke kjenner igjen politikken, men vi får også den samme tilbakemeldinga fra Stortingspolitikere.
Det finnes utallige eksempler på at vi har organisert politikken bort fra politikerne, til direktorater, fylkesmenn, selskap som Innovasjon Norge, SIVA, ENOVA, Avinor.
Nå må vi ta tilbake makta og gi politikken tilbake til politikerne. La lokal- og regionalpolitikerne få gjennomføringsansvar, sammen med storting og regjering!
Dette også en viktig del av distriktspolitikken, viktig for arbeidsplasser og livskvalitet. Store områder er vernet, både til lands og til havs, vi har rovdyr, vi har rigide forordninger når det gjelder motorferdsel i utmark. I Nord-Trøndelag fører dette til store begrensninger på hvordan vi som bor der kan leve våre liv. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi får større innflytelse over forvaltning av disse ordningene.
Når dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at man i Lierne kommune velger å skysse elevene på skolen med buss selv om det er bare 100 meter, av frykt for nærgående bjørn som holder til i områdene like ved. Hva gjør det med ungene?<
Dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at den sørsamiske reindrifta settes i fare, og dermed den sørsamiske kulturen. Ifølge sørsamepresten har flere unge sørsamer tatt sitt eget liv som en følge av dette. Vil vi være ansvarlige for en slik politikk? Vi må lokalt få muligheten til å finne bedre løsninger for å sikre den sørsamiske kulturen.
By og land – hand i hand: vi vil bli behandlet på samme måte som dere rundt Oslomarka -
Vi må ta politikken tilbake til politikerne!

Satsing på arbeid og miljø: gode nyheter for Nord-Trøndelag

I sin landsmøtetale hadde Jens Stoltenberg hovedfokus på bekjempelse av finanskrisen. For Arbeiderpartiet er "Arbeid til alle jobb nummer 1". For å skape nye arbeidsplasser vil det være viktig å ha fokus på omstilling og nyskaping. Dette vil bidra til flere og mer miljøvennlige arbeidsplasser. Arbeid og miljø vil forenes i en framtidig satsing fra Arbeiderpartiet for å motvirke virkningene av finanskrisen.
Dette er gode nyheter for oss i Nord-Trøndelag og for vår industri. Vi har et godt utgangspunkt til å utnytte satsing på arbeid og miljø.
For den nyetablerte industriklynga for offshore vindkraft på Verdal (http://www.t-a.no/naeringsliv/article71506.ece) er dette gode nyheter. Her har vi et miljø i Nord-Trøndelag som til de grader er i førersetet og som er midt i målgruppa for en satsing på miljøvennlige arbeidsplasser.
Som Jens sa : "Gi oss fire nye år - og vi skal fortsette å bygge samfunnet".

Rock City Namsos - ingen over, ingen ved siden!

Det er gått en uke siden Åge fikk sin vel fortjente statue og Namsos arrangerte Rockegalla for å hedre Åge. Det er mange av oss som fortsatt nynner på de flotte sangene som namdalsartistene framførte sist lørdag.
Jeg synes er det svært gledelig å se økningen av unge fremadstormende musikere i Namdalen. NÅ begynner virkelig begrepet ”kulturbaserte næringer” å ta form. Det var sterkt å se ”etterkommerne” etter Åge stå på scenen i Namsos. Dette viser at man har lyktes med satsingen i Namsos og Namdalen. Rock City Namsos bidrar til at flere tør å satse på sin musikk og Rock City bidrar til å sette kulturbaserte næringer enda mer i fokus.
Skal vi lykkes med å få til en positiv vekst i Namdalen er vi nødt til å tenke nytt, og ikke minst tenke annerledes. Dette har Namsos klart og jeg blir stolt av at man i Namsos har klart å markere seg som Rockeby nr. 1
Jeg må bøye meg i støvet for jobben som har blitt gjort og blir gjort i Namsos med å bygge opp Rock City Namsos . Det har over mange år blitt arbeidet hardt for å lykkes med Rock City-satsinga, og rockfestivalene tidligere har vist har byen har mye å by på. Lørdagens opplevelse var bare prikken over i`en, og beviset på at vi alle har mye å glede oss over i fremtiden. Det vil komme mange av Åge`s kaliber…. Namsos ER Rock City – ingen over, ingen ved siden.

Det er dette vi fra fylkesrådet støtter opp om og fremmer sak til fylkestinget hvor vi totalt skal bidra med rundt 4 millioner i året.

Vi vil gå inn med nærmere 2,6 millioner kroner årlig til drift- og investeringer i Rock City. I tillegg satser vi 1,4 millioner kroner på «Digitale medier» - et nytt studietilbud ved Olav Duun videregående skole. Altså totalt cirka fire millioner.

Les mer i Namdalsavisa : http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4237879.ece