Politikerne må ta tilbake makta!

Dette er innlegget jeg holdt på Arbeiderpartiets landsmøte:

Før påske ble jeg misunnelig på dere som bor på østlandsområdet. Det skjer ikke ofte, som regel bare når dere har finere vær enn oss, men denne gang var det på grunn av Markaloven.
Når Oslomarka skal vernes skjer det gjennom en egen lov, hvor folkevalgte politikere på Stortinget under stortingsbehandlinga bestemte detaljene rundt vernet. Her hadde lokale interesser og lokale politikere vært i kontakt med, og i prosess med, politikerne på Stortinget. Demokrati på sitt beste
For få år siden fikk vi i Nord-Trøndelag landets 3. største nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella. Vi opplevde en helt annen verden. Ingen egen lov til behandling hvor vi kunne diskutere med politikere, men et vernevedtak i regjeringa.Byråkrater hos Direktorat og fylkesmannen kjørte prosessen, både før og etter vedtaket. Vi snakket aldri med andre politikere kun byråkrater. Demokrati på sitt verste.
Det samme opplever vi på mange andre områder. Politikerne har outsourcet gjennomføringen av politikken, vi har organisert oss bort fra viktig innflytelse på politiske saker. Vi opplever gang på gang at rommet for skjønn er stort – og at det brukes godt av byråkrater.
Vi oppfatter at byråkratene opptrer som politikere, «ikkefolkevalgte» politikere.
Et annet eksempel er utøvelsen av rovviltpolitikken. Her opplever vi som folkevalgte politikere i distriktsnorge at det er Direktoratet for Naturforvaltning som er «motparten».
Vi synes at de politiske vedtakene, både i partiet og på Stortinget om rovviltpolitikken slettes ikke er så verst, vi også vil ta vare på rovdyrene. Men vi kjenner ikke igjen den politikken forvaltninga som drives av Direktorat og av fylkesmenn. En ting er at vi lokalt ikke kjenner igjen politikken, men vi får også den samme tilbakemeldinga fra Stortingspolitikere.
Det finnes utallige eksempler på at vi har organisert politikken bort fra politikerne, til direktorater, fylkesmenn, selskap som Innovasjon Norge, SIVA, ENOVA, Avinor.
Nå må vi ta tilbake makta og gi politikken tilbake til politikerne. La lokal- og regionalpolitikerne få gjennomføringsansvar, sammen med storting og regjering!
Dette også en viktig del av distriktspolitikken, viktig for arbeidsplasser og livskvalitet. Store områder er vernet, både til lands og til havs, vi har rovdyr, vi har rigide forordninger når det gjelder motorferdsel i utmark. I Nord-Trøndelag fører dette til store begrensninger på hvordan vi som bor der kan leve våre liv. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi får større innflytelse over forvaltning av disse ordningene.
Når dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at man i Lierne kommune velger å skysse elevene på skolen med buss selv om det er bare 100 meter, av frykt for nærgående bjørn som holder til i områdene like ved. Hva gjør det med ungene?<
Dagens praktisering av rovdyrpolitikken gjør at den sørsamiske reindrifta settes i fare, og dermed den sørsamiske kulturen. Ifølge sørsamepresten har flere unge sørsamer tatt sitt eget liv som en følge av dette. Vil vi være ansvarlige for en slik politikk? Vi må lokalt få muligheten til å finne bedre løsninger for å sikre den sørsamiske kulturen.
By og land – hand i hand: vi vil bli behandlet på samme måte som dere rundt Oslomarka -
Vi må ta politikken tilbake til politikerne!

Satsing på arbeid og miljø: gode nyheter for Nord-Trøndelag

I sin landsmøtetale hadde Jens Stoltenberg hovedfokus på bekjempelse av finanskrisen. For Arbeiderpartiet er "Arbeid til alle jobb nummer 1". For å skape nye arbeidsplasser vil det være viktig å ha fokus på omstilling og nyskaping. Dette vil bidra til flere og mer miljøvennlige arbeidsplasser. Arbeid og miljø vil forenes i en framtidig satsing fra Arbeiderpartiet for å motvirke virkningene av finanskrisen.
Dette er gode nyheter for oss i Nord-Trøndelag og for vår industri. Vi har et godt utgangspunkt til å utnytte satsing på arbeid og miljø.
For den nyetablerte industriklynga for offshore vindkraft på Verdal (http://www.t-a.no/naeringsliv/article71506.ece) er dette gode nyheter. Her har vi et miljø i Nord-Trøndelag som til de grader er i førersetet og som er midt i målgruppa for en satsing på miljøvennlige arbeidsplasser.
Som Jens sa : "Gi oss fire nye år - og vi skal fortsette å bygge samfunnet".

Rock City Namsos - ingen over, ingen ved siden!

Det er gått en uke siden Åge fikk sin vel fortjente statue og Namsos arrangerte Rockegalla for å hedre Åge. Det er mange av oss som fortsatt nynner på de flotte sangene som namdalsartistene framførte sist lørdag.
Jeg synes er det svært gledelig å se økningen av unge fremadstormende musikere i Namdalen. NÅ begynner virkelig begrepet ”kulturbaserte næringer” å ta form. Det var sterkt å se ”etterkommerne” etter Åge stå på scenen i Namsos. Dette viser at man har lyktes med satsingen i Namsos og Namdalen. Rock City Namsos bidrar til at flere tør å satse på sin musikk og Rock City bidrar til å sette kulturbaserte næringer enda mer i fokus.
Skal vi lykkes med å få til en positiv vekst i Namdalen er vi nødt til å tenke nytt, og ikke minst tenke annerledes. Dette har Namsos klart og jeg blir stolt av at man i Namsos har klart å markere seg som Rockeby nr. 1
Jeg må bøye meg i støvet for jobben som har blitt gjort og blir gjort i Namsos med å bygge opp Rock City Namsos . Det har over mange år blitt arbeidet hardt for å lykkes med Rock City-satsinga, og rockfestivalene tidligere har vist har byen har mye å by på. Lørdagens opplevelse var bare prikken over i`en, og beviset på at vi alle har mye å glede oss over i fremtiden. Det vil komme mange av Åge`s kaliber…. Namsos ER Rock City – ingen over, ingen ved siden.

Det er dette vi fra fylkesrådet støtter opp om og fremmer sak til fylkestinget hvor vi totalt skal bidra med rundt 4 millioner i året.

Vi vil gå inn med nærmere 2,6 millioner kroner årlig til drift- og investeringer i Rock City. I tillegg satser vi 1,4 millioner kroner på «Digitale medier» - et nytt studietilbud ved Olav Duun videregående skole. Altså totalt cirka fire millioner.

Les mer i Namdalsavisa : http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4237879.ece

Ja til Trønderbanen!

Kjempegledelig at vi etter 10 år endelig har fått gjennomslag for en stor satsing på Trønderbanen! Tenk den dagen togturen tar bare 1 time og folk i Trondheim kan ta tog til jobben sin på Aker Verdal eller Distriktssenteret på Steinkjer. Eller vi som bor i Steinkjer kan dagpendle med toget til jobb på St.Olavs Hospital eller til studier ved NTNU.

I Nasjonal Transportplan foreslås det å bruke over 1 milliard på banen fram til 2019 - og det trengs. Reisetida må ned for å redusere avstanden mellom Trondheim og Steinkjer.

I dag er det over 1 million passasjerer på banen i året - i framtida vil det være over 3 millioner når vi kommer ned i en reisetid på rundt 1 time. Det betyr ca.3500 færre biler på E6 mellom Trondheim og Steinkjer, hver dag hele året. Det er viktig både for miljøet og for trafikksikkerheten.

Satsing på tog er fremtidsretta og riktig!

Det er positivt at ordførerne nå følger opp og setter fokus på saken - og at regjeringa viser handlekraft.

http://www.t-a.no/incoming/article69411.ece

Transportplan for framtida

Regjeringas forslag til Nasjonal Transportplan 2009-2019 er et godt forslag som vil bidra til positiv utvikling av Nord-Trøndelag. Det er viktige prosjekter som skal gjennomføres, både på stamveg og jernbane.Vi har endelig fått det store gjennomslaget for satsing på Trønderbanen! Visjonen «Trondheim – Steinkjer 1 time» er ikke lenger en visjon, men ei realistisk målsetting. Regjeringa vil bruke over 1 milliard kroner på å ruste opp Trønderbanen, og dette kommer i tillegg til bygginga av Gevingåsen tunnel. Dette er ei historisk satsing på jernbanen i regionen og er viktig for både næringslivet og for oss som bor her. Redusert reisetid vil føre til en kraftig økning av antall passasjerer. Utredninger viser at når reisetida er redusert til 1 time fra dagens 2 timer, så vil antall passasjerer øke fra 1 million pr. år nå, til 3 millioner pr.år! Dette vil være positivt både for miljøet og for sikkerheten på vegene, i og med at de nye passasjerene vil hentes fra privatbilene.Redusert reisetid på Trønderbanen vil redusere avstanden mellom Trondheim og Steinkjer og utvide pendlerområdet. Dette vil gi både arbeidstakere og arbeidsgivere større valgmuligheter. For oss i Nord-Trøndelag vil det være positivt i seg selv å komme nærmere forsknings- og kompetansemiljøene i Trondheim.På E6 er det mange viktige prosjekter som skal gjennomføres, flere enn i de siste transportplanene. E6 utbygginga gjennom Steinkjer skal fullføres med videre utbygging fram til Asphaugen. Strekningen Harran – Nes bru skal legges om, inkludert bygging av ny Nes bru.Det skal vurderes å rassikre Langsetberga i Snåsa gjennom bygging av tunnel. På Stjørdal skal utbygginga av E6 fram til Kvithammar fullføres, og det signaliseres at det vil være aktuelt å prioritere statlige midler til videre utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithammar – Åsen. Når det gjelder dette prosjektet så har regjeringa hørt på ønskene fra lokale og regionale politikere om å se ei utbygging av E6 Kvithammar – Åsen i sammenheng med en omlegging av Trønderbanen.Når opposisjonspartier påstår et dette er en dårlig plan, både for landet generelt og for Nord-Trøndelag spesielt, er det betimelig å minne om at denne planen er en økning på 45% fra forrige Nasjonale Transportplan. Det er ikke dårlig – det er ei storsatsing på samferdsel!

Vi vil ikke avvikle lånekassen!

FrP tar til orde for at de vil avvikle Statens lånekasse for utdanning hvis de kommer til makta etter høstens Stortingsvalg http://www.adressa.no/student/article1290036.ece . De vil erstatte den med en garantiordning overfor private banker. Dette vil være et stort tilbakeskritt for utdanningspolitikken i Norge! Lånekassen er en garantist for lik rett til utdanning, det vil aldri private banker kunne være.
Statens lånekasse for utdanning sørger for lån til en lav rente og med ordninger for betalingsutsettelser slik at man kan håndtere studielån og huslån samtidig.
FrP mener lånekassa bruker for lang tid til å behandle søknader. Svaret burde da vært å ansette flere saksbehandlere, ikke å privatisere studielånene.

Reiselivssamarbeid i Namdalen - endelig!

Samarbeid mellom kommunene og regionrådene i Namdalen er et aktuelt tema i disse dager. Fredag er det invitert til møte for å diskutere konkret hvordan namdalskommunene skal samarbeide framover. Jeg mener det er viktig å få på plass et slikt samarbeid om viktige saker for hele Namdalen. Det å fremstå samlet og med tyngde i saker som rammevilkår for kommuner og næringsliv, samferdsel, helse og næringsutvikling vil være en viktig faktor for å lykkes. Og Namdalen har et godt utgangspunkt for å lykkes.
Reiseliv er et av de områdene Namdalen har et godt utgangspunkt for å lykkes. Men det betinger at det samarbeides. Reiselivsnæringa i Namdalen består stort sett av små og bittesmå bedrifter som hver for seg ikke er asterke nok, men tilsammen så vil de kunne utgjøre en stor kraft. Samarbeid må til for å kunne tilby turisten en samlet opplevelsespakke som trigger reiselysten til nettopp Namdalen. Samarbeid må til for å bli bedre på markedsføring og samarbeid må til for å styrke kompetansen i næringa.
I fjor vedtok fylkestingen i Trøndelag "Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008 - 2020". Hovedgrepet i denne strategien på markedsføringssiden er at Trøndelag heretter skal markedsføres med fire fyrtårn :

• "Historiske Trøndelag" med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven
• Kyst og kystkultur
• Trondheim
• Verdensarven Røros

Namdalen passer godt inn i de to første fyrtårnene. Utfordringa for reiselivet i Namdalen blir å finne sin plass innafor disse fyrtårnene og tilby gode produkter og opplevelser.

Reiselivssamarbeid i Namdalen var tema for Namdalstinget i 2004. Jeg var som fylkesråd invitert til å holde innlegg på møtet, og anbefalte den gang Namdalen å etablere et samarbeid for å løse felles reiselivsoppgaver. Namdalen har brukt tid på å finne ut av dette. Regionrådene tok ansvar og har sammen med representanter fra næringa jobba lenge med forslag til hvordan det skulle gjøres. Nå er de i mål med et to-årig prosjekt "Reiselivsnettverk Namdalen".
Som fylkesråd for regional utvikling foreslår jeg for fylkesrådet at vi skal bidra med kr. 320.000 i tilskudd til prosjektet som vi er søkt om.
Vi kan gjennom å bevilge tilskudd til dette prosjektet hjelpe Namdalen til å finne svar på sitt stadig tilbakevendende spørsmål om reiselivssamarbeid. Uansett vil tiltaket ha positiv effekt for reiselivsnæringa gjennom erfaringsutveksling, arenabygging og samordning.
Jeg er også opptatt av at prosjektet må ha fokus på at Namdalen skal finne sin plass i den trønderske reiselivsstrategien. Prosjektet må bli en arena for å ta denne viktige diskusjonen sammen med næringsliv, kommuner og organisasjoner i Namdalen.

Saken kan leses her : http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FR/FR09047.htm